Ingen grunn til bompengepanikk

Tusenvis av unge over hele Norge streiker og krever politisk handling for å løse klimakrisen. Samtidig vil stadig flere i foreldregenerasjonen bruke stemmeretten på et parti som krever at det skal bli billigere å kjøre bil.

«Jeg vil at dere skal få panikk. Jeg vil at dere skal handle som om det er et hus som brenner», sa skolestreikanfører Greta Thunberg (16) til EU-parlamentet for en måned siden.

Men det som har skapt panikk blant lokale og nasjonale politikere i Norge er ikke klimakrisen, det er den økende oppslutningen om partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). De fikk 3,5 prosent samlet i TV2s kommunevalgmåling i mai, og er som kjent Bergens største parti for tiden.

Et enstemmig storting stilte seg bak klimaloven i 2017 og målet om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 og med 80–95 prosent innen 2050. 17 prosent av utslippene i Norge kommer fra veitrafikken.

Fra 2012 har det vært et hovedmål i Nasjonal transportplan at transportveksten i de store byene skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Nullvekstmålet for biltransport er grunnlag for byvekstavtaler mellom kommune, fylke og stat. De er spleiselag om en samlet areal- og transportpolitikk, og er vedtatt med store flertall i kommunestyrer og fylkesting.

Tidligere hadde bompenger ett mål; å finansiere samferdselsprosjekter. Nå skal bompenger også bidra til å redusere bilbruken. Og målene nås. Veier og kollektivtransport bygges ut raskere enn før. Samtidig har klimagassutslippene fra veitrafikken begynt å gå ned. Det skyldes dels flere elbiler, men også bompenger.

Dette burde være kjent, men det ser ut til at en del politikere lokalt og nasjonalt har glemt hvilke mål og midler de har vært med på å vedta i klima- og transportpolitikken. Når restriktive virkemidler faktisk virker, og enkelte velgere synes det er litt ubehagelig for lommeboka, så får de kalde føtter – i Bergen, Kristiansand, Arendal, Nord-Jæren, Grenland.

Politikerne kunne i stedet vist politisk lederskap og prøvd å forklare velgerne hvorfor og hvordan bompenger fungerer, og ikke minst hva som blir konsekvensene hvis de fjernes.

FNB er imot bompenger, bypakker og veiprising. De vil at samferdselsprosjekter skal finansieres over statsbudsjettet, med oljepenger eller om nødvendig med høyere skatter.

Samferdsel er allerede svært høyt prioritert i statsbudsjettene. Det er lite sannsynlig at nasjonale politikere vil bidra med særlig mye mer penger. Den mest sannsynlige konsekvensen av FNBs politikk er mindre og saktere utbygging av samferdsel. Og restriksjoner for å begrense biltrafikken i byene vil uansett fortsette. Det er nødvendig for å nå klimamålene. 

Fra et rent demokratisk perspektiv er FNB positivt. Når de etablerte partiene ikke klarer å fange opp strømninger blant velgerne, vokser det fram nye partier som får støtte der problemet oppleves størst. Det viser at (lokal)demokratiet lever.

Bomringer rundt byene er ikke en ideell metode. Det er en flat skatt som slår usosialt ut, særlig når prisene er blitt skrudd så mye opp. Plasseringen av bomstasjoner slår tilfeldig og urettferdig ut.

Bompenger slik vi kjenner det, er sannsynligvis på vei ut. Et mer rettferdig system med veiprising prøves så smått ut av SINTEF. Arbeiderpartiet foreslo i Stortinget i fjor høst å utrede veiprising, og Ap-leder Jonas Gahr Støre tar det nå opp igjen.

GPS-teknologi kan gi detaljert informasjon om hvor, når og hvor langt alle biler kjører. Det gir grunnlag for et differensiert avgiftssystem, hvor det kan være dyrere å kjøre i byområder, særlig i rushtida, men billigere for utslippsfrie biler. Forskjellen er at alle som kjører i byområdet må betale, ikke bare de som bor på feil side av bomringen.

Veiprising kan erstatte både bompenger og andre bilavgifter, slik at man ikke betaler for å kjøpe eller eie bil, men for hvor mye man bruker ulike typer biler. Datatilsynet mener personvernet kan ivaretas med et slikt system.

Lokale og nasjonale politikere kan synes det er flott med ungdoms klimaengasjement, men lytter mer til gamle gubber i bil. I sine nye kampanjefilmer har Miljøagentene snudd på slagordet fra 2010. Nå sier de: «Jeg er ikke skuffet, jeg er bare veldig, veldig sint».

Tida er overmoden for å innføre stemmerett fra 16 år, slik at klimastrømningene blant de unge også kan fanges opp av demokratiet.