Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) i Bergen og mange andre politikere er blitt utsatt for hets i sosiale medier, kommentarfelt og ansikt til ansikt, noe som svekker demokratiet, skriver Jan Inge Krossli. Arkivfoto: Eirik Brekke, BT/NTB scanpix

Ta ballen, ikke kvinnen!

Kommentar. Voldstrusler og hærverk er ekstreme utslag av et debattklima som må endres, for demokratiets skyld.
13.6 2019 08:10
Trusler og hatytringer mot politikere svekker demokratiet og ytringsfriheten.

Fra kommunestyrets talerstol fortalte Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H) nylig om sønnen som ble slengt i veggen på skolen, fordi moren hadde stemt for bompenger. Bilen og huset til familien er blitt utsatt for hærverk.   

Sist uke fortalte byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) i Bergen om et anonymt brev fra 2017 hvor hun ble truet med systematisk trakassering. Den skulle fortsette til hun skiftet mening om bompenger, trakk seg fra politikken eller begikk selvmord. Tryti har siden levd med voldsalarm.   

Det er lett å være enige om at vold og trusler om vold er helt uakseptabelt i den offentlige debatten. Det har ingenting med ytringsfrihet å gjøre og er forbudt i Norge. Det er også hatefulle ytringer. Disse historiene er ekstreme, og trolig står forvirrede enkeltpersoner bak.

Men Tryti og Nese – og andre politikere – er også blitt utsatt for hets i sosiale medier, kommentarfelt og ansikt til ansikt. Tryti valgte å dra hjem fra byen 17. mai fordi hun ble trakassert på gaten. Disse hatefulle ytringene kommer fra flere, men fortsatt et lite mindretall – det er viktig å holde fast ved.

I Kommunal Rapports årlige lokalpolitikerundersøkelse i 2017 svarte 16 prosent at de var blitt utsatt for trusler og trakassering. Svarene i undersøkelsen IPSOS nylig har gjort for KS, kan tyde på at omfanget har økt. Her svarer 13 prosent av lokalpolitikerne at de har blitt utsatt for trusler, 39 prosent for hatefulle ytringer.

Det store omfanget av trusler og hatytringer mot politikere svekker demokratiet og ytringsfriheten. Det kan føre til at færre vil stille til valg og ytre seg offentlig. Mangfoldet av folkevalgte i kommunestyrene og stemmer i den politiske debatten innsnevres. Tilbake står de hardhudede og ekstreme.  

Vi ser tendensen i KS-undersøkelsen. 37 prosent svarer at trusler eller hatytringer har fått dem til å endre atferd. Litt over halvparten av disse sier de har unnlatt å engasjere seg eller å uttale seg i saker, og at de har vurdert å slutte som folkevalgt.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) stiller til valg i Klepp og Bergen. De kan ikke lastes direkte for trakasseringen av ordføreren og byråden. Men FNB plasserer seg i en populistisk tradisjon hvor de hevder å representere «folk flest» mot «eliten» på rådhuset.

Etter rekordmålingen i Bergen i mai, mente partiets toppkandidat Trym Aafløy i Bergens Tidende at «det må være et stort og genuint raseri der ute». De ivrigste aksjonistene er nok rasende, men intensiteten i støtten fra velgerne i Bergen vet vi ikke noe om.

Til Bergensavisen sa Aafløy 3. mai: – Nesten alle på Stortinget er født og oppvokst i det politiske systemet. Slik er det med noen i bystyret også, særlig de ledende kandidatene. Folk oppfatter dem som elitepolitikere.

Å konstruere motsetninger og avstand mellom et rasende «folk» og en virkelighetsfjern «elite» gir grobunn for politikerforakt. Det er med på å legitimere hatefulle ytringer og trakassering. Underliggende: Politikerne er ikke som oss, de er egentlig mot oss – og mot en slik mektig fiende kan de fleste virkemidler forsvares. Nok er nok, alt er lov.

Men norske lokalpolitikere er ingen elite, det er de som er «folk flest». De aller fleste av dem bruker sin fritid på å sikre folkevalgt styring av kommunene, noen få har betalte fulltidsverv.

KS har fulgt opp IPSOS-undersøkelsen med å avgi «Valgløftet 2019». Her sier lokalpolitikerne nei til «hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep» i årets valgkamp. De forplikter seg til å vise respekt for hverandre og føre saklige debatter.

Hvis dette oppropet diskuteres i kommunestyrene før valgkampinnspurten, kan det bevisstgjøre og bidra til et bedre debattklima. Det er bra at politikerne går i seg selv og debatterer debatten.

Mediene har en lignende forpliktelse. Måten politikerne er blitt framstilt på i mediene, er en grunn til at de er blitt utsatt for trusler og hatytringer, mener 19 prosent av lokalpolitikerne. Mediene må også aktivt redigere sine kommentarfelt, bidra med fakta og bringe inn alternative stemmer.

Netthat er tungt å ta tak i, men det er nødvendig for å få gjort noe med det. «No hate» er den første organisasjonen i Norge dedikert til å bekjempe netthat. De har tatt initiativ til aksjonen Rusken på nett, som nylig ble åpnet av statsminister Erna Solberg. Rundt 30 organisasjoner, inkludert KS, deltar i en dugnad for å rydde opp i kommentarfeltene og ta tilbake den gode nettdebatten.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!