I mai streiket skoleelever og demonstrerte for klimaet foran Stortinget. 30. august er det varslet en ny nasjonal klimastreik for sette klima på dagsordenen i lokalvalget. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

Årets valg bør bli et miljøvalg

Kommentar. Mye tyder på at miljøspørsmål kan bli viktigere enn noen gang i årets kommunevalg. Det er en god nyhet.
15.8 2019 09:25
Skam hjelper ikke, verken flyskam eller kjøttskam, hvis den ikke omsettes i handling.

I høstens første kommunevalgmåling fra Opinion, som kom i forrige uke, fosser Miljøpartiet De Grønne (MDG) fram og får en oppslutning på 7 prosent – mer enn dobbelt så mye som ved siste stortingsvalg.

Partiet stiller lister i 176 kommuner og samtlige fylker, som omfatter 90 prosent av befolkningen.

Måling er måling, og valg er valg, men oppslutningen om MDG speiler utvilsomt et økende engasjement for miljøspørsmål som nok vil gi utslag på valgresultatet. God uttelling for partier som setter miljøsaker høyt, har betydning for politikken, selv om deres representanter vil utgjøre et lite mindretall mange steder.

I noen kommuner eller fylkeskommuner kan de komme på vippen, eller inngå i samarbeid med partier som vil utrette noe i miljøpolitikken. Dessuten: Trenden vil forhåpentlig bidra til at også andre partier skjerper sin miljøpolitikk – for å svare på engasjementet i befolkningen.

Mange miljøspørsmål, og klima især, er globale. Slik sett kan det synes smått hva vi her i landet kan bidra med, og det er lett å henfalle til maktesløshet. Det kan vi ikke tillate oss.

Skam hjelper heller ikke, verken flyskam eller kjøttskam, hvis den ikke omsettes i handling. Endret atferd er, sammen med politisk og samfunnsmessig handling, det eneste som virker.

Samtidig blir det stadig mer synlig hva klimaendringene betyr i praksis, noe som også skjerper kravene til kommunenes innsats for å forebygge skadene av hyppigere styrtregn, skred, flom og springflo.

Heldigvis er mange kommunepolitikere i ferd med å våkne opp fra det som virker som en lang dvale. I løpet av et par tiår har miljøvernrådgivere har forsvunnet ut av administrasjonene, samtidig som utslipp og nedbygging av natur har økt.

Flere kommuner har nå i vedtaks form erklært klimakrise. Det gir selvsagt ingen utslippskutt i seg selv, men må følges opp med egne strategier og føringer for kommunens arbeid på mange samfunnsområder. Det må vi tro de har tenkt å gjøre.

Et «krisevedtak» gir dessuten velgerne grunn til å skjerpe sine krav og forventninger til politikerne, og valgkampen er gyllen anledning til det. Men det er å håpe at debattene blir mer opplysende enn duellen mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i starten på valgkampen, der Støre hevdet at Ap-styrte kommuner har kuttet mer klimagasser enn Høyre-styrte.

Det er ikke mulig å knytte utslippskutt til ordførerens partifarge når statistikken viser totale utslipp i den enkelte kommune, ikke bare utslipp kommunen selv rår over.

Det som er klart, er at kommunene har beslutningsmyndighet i saker av stor betydning for utslippene, det være seg gjennom areal- eller energibruk.

Kommunene kan også bidra til lavere klimagassutslipp ved å redusere matsvinn, legge til rette for bedre sortering og økt gjenvinning av avfall, redusere bruken av engangsprodukter – og forbruk generelt – eller ved å kutte ned på egne flyreiser, for å nevne noe.

Stadig flere velgere har fått øynene opp for verdien av uberørt natur, dvs. natur uten store tekniske inngrep – et engasjement som er synliggjort gjennom økt motstand mot nye, store vindkraftanlegg. Mange vil vite hvordan kandidatene i egen kommune stiller seg til slike inngrep.

Vindkraftanlegg gir utslippsfri energi, men utbyggingene er ofte på kollisjonskurs med et annet miljømål; å bevare artsmangfoldet i norsk natur, slik vi også er forpliktet gjennom internasjonale avtaler. Det har ikke gått så bra hittil. Over 2.000 arter er utrydningstruet i Norge, globalt anslås tallet til 1 million.

Norske forskere har dokumentert at miljøhensyn taper mot vindkraft når det gis konsesjoner. Derfor må vi forvente at politikerne anskueliggjør både hvordan naturverdier ivaretas og faktiske utslippskutt skal oppnås når de tar stilling til slike prosjekter.

En fersk rapport fra FNs klimapanel om klimaendringer og arealbruk viser hvordan vern av skog og endring av landbruket – med blant annet lavere kjøttproduksjon – er helt nødvendig for å bremse jordas oppvarming. Også dette må norske lokalpolitikere ta inn over seg.

I valgkampen må partiene og kandidatenes miljøstandpunkter vises fram, og konkrete, gjennomførbare tiltak legges fram. Vi kan ikke tillate oss å gi blaffen eller resignere, av hensyn til dagens og kommende generasjoner.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!