Illustrasjon: Sven Tveit

Lokalvalg med nasjonale virkninger

Kommentar. Rikspolitikken slår alltid inn i lokalvalget. Men opptakten til årets valgkamp viser at påvirkningen går begge veier. Lokal strid og protest som unndrar seg partipolitikkens logikk, påvirker nasjonal politikk.
13.8 2019 10:03
Tilsynelatende hadde vi en velfungerende måte å innfri lokale samferdsels-ønsker på. Så slo systemet kontra. 

Egne valg til kommunestyrer og fylkesting til tross: Lokalvalgene er aldri upåvirket av nasjonal politikk og større politiske trender. Det frustrerer ofte lokalpolitikere. De vil diskutere lokale utfordringer på lokale premisser, og ikke bli blandet inn et nasjonalt politisk oppgjør. Nå ser vi at lokale utfordringer har rikspolitisk virkning.

Bompengeopprør, motstand mot vindkraftutbygging, strid om reformer og ambisiøs miljøpolitikk er saker som illustrerer dette. Tilsynelatende hadde vi en velfungerende måte å innfri lokale samferdselsønsker på. Så slo systemet kontra. Bompenger ble fordelingspolitikk, avgiftspolitikk og miljø- og klimapolitikk i en brennhet blanding.

NVE la fram en nasjonal ramme for utbygging av vindkraft på land, på regjeringens bestilling. Da våknet motstanderne i lokalsamfunn over hele landet. Nasjonale reformer med utspring i regjering og storting har møtt lokal og regional motstand. Nå er både innfløkte byvekstavtaler, samferdselspakker og vindkraftplaner i spill. Trykket om miljø- og klimahandling øker også fra lokalt hold.

Høyre holder riktignok fast på behovet for reformer i offentlig sektor, men Arbeiderpartiet vil riste av seg stemplet som reformpartner. Partiet går inn i valgkampen med å trekke støtten til politireformen.

Uoversiktlig landskap

Det er ingen tvil om at lokal støy og velgeruro har svekket styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Et annet parti som assosieres til makt og styring, Senterpartiet, har gjenoppstått som opprørsparti på vegne av distrikter og lokalsamfunn. Det opprinnelige opprørspartiet Fremskrittspartiet betaler nå prisen for å være juniorpartner i en regjering. Oppslutningen faller.

I ytterste konsekvens kan lokale og regionale protester tvinge Fremskrittspartiet ut av flertallsregjeringen, svekke de øvrige regjeringspartiene og påføre Arbeiderpartiet et historisk dårlig valgresultat. Flere kommuner kan få nye samarbeidskonstellasjoner med bompengemotstanderne som sentrale aktører. Senterpartiet styrker posisjonen som ordførerparti. Partiene lenger til venstre skjerper tonen for å inngå samarbeid med Arbeiderpartiet.

Nå gjenstår det riktignok å se om bompengemotstanderne klarer seg gjennom en tøff valgkamp. Uansett er det politiske landskapet mer uoversiktlig og mindre forutsigbart enn på lenge.

Det er fordi demokratiet virker, men ikke innenfor den dominerende partipolitikkens logikk. Folkets protest er mer som en gjenstridig og vill elv der vannet finner sine egne veier. Derfor er rikspolitikere i flere partier trolig mer frustrerte enn lokalpolitikerne akkurat nå. Det som så ut som en god valgkampstrategi på ettervinteren, er ikke like god nå.

Hvordan møter vi bompengemotstand og krav om klima- og miljøhandling – på samme tid? Hvordan forklare reformbehov og samtidig skape trygghet rundt omstilling og endring?

Samtidig vet valgkampstrategene at kontinuitet og gjenkjennelighet er viktig. Stødig, men ikke for stivbeint. Når vinden skifter, må seilføring og kurs justeres, men målet ligger fast.

Hvor polarisert?

Mange hevder politikken er mer polarisert enn tidligere. Populisme brukes stadig oftere som merkelapp på politiske motstandere. Merkelappene brukes ukritisk, men tonen er skjerpet. Den uforsonlige politiske debatten, slik vi kjenner den fra en del andre land, har imidlertid ikke fått feste her.

Det er likevel verdt å merke seg at sentrumsposisjonen i norsk politikk er svekket. Både Arbeiderpartiet og Høyre sliter og vil trolig få færre enn halvparten av velgerne ved årets valg.

Vi ser også at gamle og nye skillelinjer gjør seg gjeldende i den ellers så konsensusorienterte lokalpolitikken. Strid om bompenger og omfang av klima- og miljøtiltak, en av vår tids største politiske utfordringer, preger lokalpolitikken. Saken må både løses både globalt og lokalt. De nye kommunestyre- og fylkestingsrepresentantene vil få langt flere saker til behandling med forslag til løsninger og krav om håndtering av klimaendringene.

Det blir tøft fordi interessekonfliktene står i kø. Velgerne er delte, men hvor ligger flertallet? Hvor mange vil ha handling, hvor kraftfullt skal den være? Og hvor mange vil protestere og slutte opp om bompengelistene?

Samspill og spenning

Samspillet og spenningen mellom lokal og nasjonal politikk er velkjent. Årets lokalvalg illustrerer at sammenheng fortsatt er viktig. Lokal protest og lokalt initiativ kan sende et viktig signal til rikspolitikerne: Dere kan ikke utforme nasjonal politikk uten å ha kommuner og lokalsamfunn med på laget.

Lokalpolitikerne på sin side må erkjenne er at selv om all politikk er lokal, er den også del av noe større.

Agnar Kaarbø er forfatter og foredragsholder. Han har bakgrunn fra media og forvaltning. I 2018 ga han ut boken «Politisk lederskap – beretninger fra statsrådskontorene.» Kaarbø skriver gjestekommentarer i Kommunal Rapports nettavis i forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.