Flere pleiere må jobbe i større stillinger enn i dag om vi skal kunne dekke omsorgsbehovene i tida framover. Illustrasjonsfoto: Tore Wuttudal, Samfoto/NTB scanpix

Mer heltid tvingende nødvendig

Kommentar. Det finnes knapt en politiker som i valgkampen ikke lover bedre eldreomsorg, men hvordan? Å få flere til å jobbe heltid er ett av flere nødvendige tiltak.
29.8 2019 08:22
Mange av omsorgs-utfordringene vil bli enklere å løse med flere heltids-arbeidere.

Mange er bekymret for omsorgen både i dag og i framtiden, og det gjelder både kvaliteten og kapasiteten. Vi lever lenger, og får dermed flere sykdommer, og det blir flere eldre i forhold til yrkesaktive i befolkningen.

Eldrebølgen treffer kommunene til ulik tid. Noen steder er den der allerede, særlig i små kommuner med synkende folketall, mens den for alvor slår inn fra 2025, da de store etterkrigskullene fyller 80 år. Fram mot 2040 dobles både andelen og antallet som er 80 år eller mer nasjonalt.

Hvor godt forberedt er kommunene på dette? Det får vi kanskje vite dersom de følger oppfordringen i «Leve hele livet» om å kartlegge egne behov og utfordringer og gjennom politiske vedtak ta stilling til forslagene i reformen. Det skal skje i løpet av 2019/20, og blir dermed de nye kommunestyrenes ansvar.

Statistikken viser at det har skjedd en omlegging i omsorgstilbudet de siste årene. Færre får langtidsopphold i sykehjem, terskelen for å få plass er hevet. Brukere som burde hatt sykehjemsplass, får i stedet tjenester hjemme. Ventelistene bekrefter dette. Nå venter om lag 1.500 pasienter på plass, og drøyt fire av ti kommuner har venteliste.

Det er uttalt mål at flest mulig skal bo lengst mulig i eget hjem. Mange kommuner har økt innsatsen innen hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud osv. Men samtidig er det færre som får hjemmetjenester, og utgiftene til dette har stått nesten på stedet hvil.

Samlet har også kommunenes andel av penger brukt til helse- og omsorgstjenester stått nesten stille, på om lag 30 prosent, til tross for at oppgavene er blitt flere og oppgavene tyngre, blant annet som følge av samhandlingsreformen og et økende antall yngre brukere.

Utfordringene i omsorgstjenestene er godt beskrevet i en rekke stortingsmeldinger, NOU-er og kartlegginger, og kommunene synes godt kjent med dem. Økonomi står selvsagt sentralt.

«Vi blir dobbelt så mange eldre framover, men jeg kommer ikke til å få doble budsjetter», sier en kommunalsjef i Nord-Norge i en rapport Vista Analyse nylig laget for Sykepleierforbundet.

Flere informanter viser til at de økonomiske rammene allerede er svært stramme, og noen mener bemanningsnormene i andre sektorer binder opp midler som gjør omsorgssektoren ekstra utsatt for kutt og nedprioriteringer.

Eldre er heller ikke den meste krevende gruppen. Som en enhetsleder på Østlandet uttrykte det: «Det er ingen som går i fakkeltog for pleie og omsorg» – hvilket ga tittelen til rapporten.

God planlegging, med riktig dimensjonering av tjenestene på de ulike nivåene, er utfordrende, og ikke minst: Å rekruttere og beholde fagfolk. Uten god fagkompetanse er det ikke mulig å gi forsvarlige tjenester.

Å skaffe kvalifisert personale, særlig sykepleiere og spesialsykepleiere, men også leger og helsefagarbeidere, oppleves som en daglig kamp allerede. Her spiller både utdanningskapasitet, lønn, arbeidsbelastning og mulighetene for faglig utvikling inn, og ikke minst; at det tilbys hele stillinger.

Deltid innen helse og omsorg har vært debattert i en årrekke, men heltidsandelen har økt lite, til tross for at gevinstene vil være store både for de ansatte og for brukerne av tjenestene.

• Les også: – Det er ingen menneskerett å jobbe deltid

For sykepleiere vil bare én time ekstra arbeid per uke blant de deltidsansatte redusere rekrutteringsbehovet med ca. 4.400 årsverk per år, ifølge KS’ arbeidsgivermonitor. Hvis alle i snitt jobber 90 prosent, vil behovet reduseres med 35.000 årsverk per år. Til sammenligning ble mangelen på sykepleiere beregnet til 5.900 for helsetjenesten samlet i en undersøkelse fra Nav i mai i fjor.

Høyt sykefravær, dels som følge av hard arbeidsbelastning ­– med muskel- og skjelettplager, angst og depresjon som konsekvens – og som ofte ikke dekkes opp av vikarer, forsterker problemene. Det gjør det også krevende å sette av tid til etter- og videreutdanning og til faglig utviklingsarbeid.

Mange av omsorgsutfordringene vil bli enklere å løse med flere heltidsarbeidere, og hvordan de stiller seg til dette, bør kandidatene svare på nå i valgkampen.

Hvordan er situasjonen i egen kommune når det gjelder deltid? Vil dere forplikte dere til å lyse ut flere heltidsstillinger? Er dere villig til å prøve ut nye turnuser som sikrer større kontinuitet og bedre helgedekning? Vil dere prioritere økt grunnbemanning, hvilket er sterkt påkrevet mange steder og samtidig vil lette problemene med helgevakter?

Svarene – og oppfølgingen – vi ha stor betydning for hvordan både kvalitets- og kapasitetsutfordringene kan løses framover.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.