Pål Sverre Fikse og Sp vant valget i Verdal, og en viktig årsak var omstridte skolenedleggelser og dårlig politisk debattklima i siste periode, da Ap hadde makta, mener Fikse. Foto: Leif Arne Holme

Lokale saker slo trendene

Kommentar. Flere av valgets tapere har begrunnet nederlaget med nasjonale trender, som særlig rammet Ap og Høyre. Men er det riktig forklaring?
19.9 2019 08:21
Lokalvalgunder-søkelsene tydeliggjør at kommunevalget slett ikke fungerer som en stor meningsmåling foran neste stortingsvalg.

Snittresultatet av de 356 kommunevalgene viser en kraftig tilbakegang for særlig de store partiene. Ap endte på 24,8 prosent og en tilbakegang på 8,2 prosentpoeng, mens Høyre fikk 20,1 prosent og gikk tilbake med 3,1 prosentpoeng.

For noen er kanskje disse nasjonale trendene en trøst, men forklaringene er mer sammensatte. Mange lokalpartier har nemlig slått knockout på trendene, med resultater som viser klart gjennomslag for de lokale sakene.

I Verdal i Trøndelag gikk Ap kraftig tilbake og mistet makten til Sp, som suste inn med rent flertall. Resultatene samsvarer med den nasjonale trenden, og Aps avtroppende ordfører Bjørn Iversen kritiserer moderpartiet for å ha undervurdert betydningen av sentraliseringen.

Samtidig framkommer det i en reportasje i Kommunal Rapports ukeavis at både Iversen og valgvinner Pål Sverre Fikse fra Sp anser den betente saken om skolenedleggelser, samt turbulens og tøff ordbruk i kommunestyret, som viktige årsaker til utfallet – altså rent lokale spørsmål.

Flere resultater demonstrerer det samme.

I Nord-Fron fikk Ap 61,2 prosent og gikk fram nesten 14 prosentpoeng. Ordfører Rune Støstad, som fortsetter i vervet, sier han tror det handler om at valgløftene fra 2015 er blitt innfridd, samt innsatsen for å skape bred oppslutning om vedtakene.

I Bø i Nordland slo Høyre og ordfører Sture Pedersen knockout på den nasjonale trenden, og skaffet partiet 57,5 prosent av stemmene – partiets klart beste enkeltresultat. Pedersen sier til Kommunal Rapport at han før forrige valg lovet 50 nye arbeidsplasser og klarte det med glans.

Venstre og Stad-ordfører Alfreds Bjørlos notering på 36,1 prosent er også en slående kontrast til partiets 3,9 prosent nasjonalt.

Dette er enkelteksempler, men de er mange og de bekrefter en annen trend, nemlig at det lokale har stor betydning. Dette er en utvikling som har forsterket seg de siste 20 årene, gjennom seks kommunevalg.

I boka Lokaldemokratiundersøkelsen 2015 konkluderer forsker Tor Bjørklund med at den lokale faktoren er blitt styrket. Etter hvert valg er velgerne spurt om hva som var viktigste faktor for partivalget; lokale saker, personer på listen, rikspolitiske saker eller allmenn tillit til partiet.

Andelen som svarer «lokale saker» har steget jevnt og endte på hele 43 prosent etter valget i 2015. Bare 7 prosent svarte «rikspolitiske saker», ned fra 19 prosent i 1995. 38 prosent svarte «allmenn tillit til partiet», en andel som har holdt seg ganske jevn.

Andelen som svarer at «personer på listen» er viktigst, gikk samtidig ned, til bare 7 prosent i 2015. Dette kan synes som et paradoks, ettersom stadig flere velgere retter på listene. Men det er velgerne i de mest folkerike kommunene som retter mest, og forskerne ser derfor økt retting som en indikasjon på økt vektlegging av det lokale. Tanken er at i kampen om tilleggsstemmer, vil kandidatene presentere seg via saker heller enn personlige kvalifikasjoner.

• Les også: Personstemmene teller i kommunestyrene (debatt)

Lokalvalgkampen er i år, som så mange ganger før, blitt kritisert for å ha dreid seg for mye om nasjonale saker på bekostning av de lokale. Men det kan være et bilde tegnet i Oslo, av riksmediene.

Ifølge lokalvalgundersøkelsene vurderes lokalavisene som viktigste kilde til informasjon om politiske spørsmål, i motsetning til ved stortingsvalg, der TV er viktigst. Studier viser at den lokalpolitiske vinklingen er dominerende i både i artikler og kommentarstoff.

Forklaringen på at det er slik, kan gå begge veier; at sakene vinkles lokalt fordi velgerne er mest opptatt av lokale saker, eller at avisenes dekning tenner interessen for disse sakene.

Lokalvalgundersøkelsene tydeliggjør at kommunevalget slett ikke fungerer som en stor meningsmåling foran neste stortingsvalg, selv om det ofte er godt samsvar mellom resultatene totalt sett. Dette fordi snittallene for kommunevalget maskerer betydningen av de lokale faktorene som velgerne legger vekt på når de tar stilling til parti.

De nasjonale trendene har trolig påvirket mange, særlig de som ikke har satt seg så godt i inn lokale stridstemaer, men svært mange legger altså størst vekt på de lokale sakene. Når neste lokalvalgundersøkelse foreligger, kan vi få svar på om dette var tilfelle også i år.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.