Politikerbesøk bør oppmuntres

Egentlig er det en selvfølge at politikerne kan snakke med hvem de vil, og kanskje burde de gjøre det oftere – valgkamp eller ikke. Trolig får de da en innsikt de ellers ikke ville fått, samtidig som slike møter kan styrke de ansattes tillit til at de faktisk kan og bør uttale seg fritt.

Men slike besøk viser seg å skape komplikasjoner, særlig når det er valgkamp. Det kan skyldes at rådmennene frykter at partiene skal bli behandlet ulikt, at de vil skjerme arbeidsplassene for renn som forstyrrer arbeidet, eller at de mistenker at sykehjemmet eller barnehagen bare skal brukes som kulisse for valgkamputspill.

I år har slike besøk skapt konflikt både i én av landets største kommuner, Stavanger, og i én av de minste, Leka i Trøndelag.

I Stavanger ble lokalpolitikere som ville besøke en barnehage, stående og vente fordi de ikke hadde fått rådmannens tillatelse til besøket. Det klinger alltid dårlig når det kan se ut som om administrasjonen vil overstyre politikerne og begrense deres innsyn, og avgjørelsen skapte naturlig nok debatt.

Senere har det kommet fram at Stavanger-rådmann Per Kristian Vareide tidlig i august sendte alle virksomhetslederne en e-post om at de selv ikke kan godkjenne politikerbesøk, men at rådmannen – ved aktuell direktør – skal godkjenne dem.

Vareide har etter dette fortalt Stavanger Aftenblad at reglene ikke bare gjelder besøk av folkevalgte, men alle besøk, som fra presse, andre offentlige virksomheter og interesseorganisasjoner. Poenget med e-posten var å klargjøre at det må tas hensyn til forsvarlig drift ved besøk, sier han.

• Les også: Bernt svarer: – Rådmannen kan kreve å få ta stilling til besøk

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund sier til Aftenbladet at hun synes dette virker som en umyndiggjøring av virksomhetslederne, og spør retorisk om hva som blir det neste; at rådmannen skal godkjenne intervjuer?

Bråk ble det også i Leka da Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol ikke fikk lov til å møte kommunelegen og besøke eldresenteret, mens flagget skal ha blitt heist på helsetunet da Marit Arnstad (Sp) – ordførerens partifelle – kom på besøk i januar.

Kjerkol sier til Namdalsavisa at hun ikke har opplevd noe lignende i hele sin politiske karriere.

Rådmann Solveig Slyngstad, som skal ha gitt kommunelegen beskjed om at han ikke kunne bruke arbeidstida til å møte politikere, avslår i ettertid å kommentere saken fordi hun er sykmeldt. Ordfører Per Helge Johansen sier på sin side at det kan ha skjedd en misforståelse, og at han i så fall beklager det. Hvis Kjerkol hadde kontaktet ham, hadde hun vært hjertelig velkommen, sier Johansen.

Disse episodene viser hvor lett slike delikate situasjoner kan oppstå, særlig når det er valgkamp. Derfor er det viktig å ha en avklart holdning til hvordan man skal forholde seg til slike besøk.

Administrasjonen kan selvsagt ikke nekte politikere å besøke virksomheter i kommunen, enten det er skoler, sykehjem eller barnehager. Det naturlige er at virksomhetslederne svarer på forespørsler om besøk. De er nærmest til å vurdere når besøket kan finne sted, slik at det forstyrrer arbeidet i minst mulig grad.

Samtidig må ledelsen gjøre enhetslederne trygge på at dette er greit, og at å åpne for besøk er en del av åpenheten som kreves av offentlige virksomheter. Dette er ingen selvfølge – det er kjent at mange kommuneansatte er redde for å uttale seg fritt også om faglige spørsmål.

Av politikerne bør det forventes at de sjekker på forhånd når det passer med besøk. Det er god folkeskikk, men virksomhetene bør samtidig strekke seg langt for å legge til rette. Det er i både virksomhetene og offentlighetens interesse at politikerne setter seg inn i forholdene der tjenestene leveres.

Dessuten: Kommuneloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å drive aktiv informasjon om sin virksomhet, og å legge forholdene best mulig til rette for offentlig innsyn i forvaltningen. Det innebærer også å ha en åpen holdning til besøk på tjenestestedene.