Valget 2019: Grønt, rødt og uoversiktlig

Mange velgere er fortsatt usikre på hva de skal stemme. Noen velgere er ikke sikre på om de skal stemme. Derfor teller de siste dagene inn mot valgdagen. Politiske flertall og konstellasjoner kan henge på noen få stemmer.

Likevel drister jeg meg til å oppsummere valgkampen og valget 2019 en knapp uke før fasit foreligger. Det mest åpenbare vi ser er dette:

• Store partier vil gjøre det dårligere enn små partier. Små regjeringspartier sliter (som tidligere) mest.
• Partier med grønt i logoen vil ha størst framgang, tett fulgt av mindre partier med rødt i logoen. Protestlister gjør seg også bemerket.
• Regjeringens reformpolitikk vil gi Senterpartiet svært mange ordførere, kanskje flest.
• Nasjonale politikere har (som vanlig) i for liten grad klart å snakke om hvilke utfordringer kommuner og fylkeskommuner har som arena for lokaldemokrati og som forvaltere av velferd og infrastruktur.
• Sammenhengen mellom nasjonal og lokal politikk er blitt enda mer åpenbar. Ref. strid om klimatiltak, bompenger/samferdsel, helse og omsorg.
• Nasjonal støy og strid til tross: Det er fortsatt mange gode lokale valgkamper og tusenvis av entusiastiske kandidater som stiller til valg i kommunestyrer og fylkesting.

Fortsatt spenning

Spenningen den siste uken knytter seg til flere forhold. Ett er om hvor godt Senterpartiet vil gjøre det. Får partiet grep om flere byer i tillegg til distriktene? Vil ydmykelsen av Arbeiderpartiet i nord fullføres ved at Sp forhandler seg fram til ordføreren også i Tromsø? Og hva velger partiet når det havner på vippen mellom borgerlig og rød side?

Arbeiderpartiets resultat handler både om lokale resultater og om den samlede oppslutningen. Vil partiet beholde makten i Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen? Kan de vinne i Stavanger? Ikke minst, blir valgresultatet såpass – rundt 25 prosent – at Jonas Gahr Støre får noe som minner om arbeidsro?

Bompengestrid lokalt og langt inn i regjeringskontorene har preget valgkampen. Men vi vet fortsatt ikke om de lokale listene klarer å mobilisere på valgdagen. Hvis det er mange hjemmesittere i denne gruppen, risikerer protestlistene en tilbakegang. Men de kan også havne på vippen i flere av kommunene hvor de stiller liste.

Miljøpartiet de grønne (MDG) tar for alvor steget inn på den politiske arenaen. Men det gjenstår å se om økt oppslutning kan omsettes i politisk innflytelse. Foreløpig er Oslo det markante unntaket. Men partiet har fått smaken på makt. Uansett tyder framgangen til partiet i byene på at skillet mellom by og land er blitt større i miljø- og klimapolitikken.

Rødt går markert fram og kan også få innflytelse. Det illustrerer en skjerpet tone langs en annen konfliktdimensjon; synet på privat eller offentlig velferd. Arbeiderpartiet kan ikke være mye mer nyansert enn Rødt og SV hvis partiet skal beholde grepet om (kvinnelige) velgere i offentlig sektor.

Høyres posisjon er også spennende å følge inn mot valgdagen. Til tross for intern bompengestrid i firepartiregjeringen, ser ikke partiet ut til å tape veldig mye. Med et lite løft de siste dagene, kan Erna Solberg innkassere et akseptabelt resultat og bekrefte sin stayerevne. Men tap i et par-tre viktige kommuner kan snu inntrykket.

Men regjeringsprosjektets framtid henger mer på Fremskrittspartiets resultatet. Blir Siv Jensen stående uten ordførere og forbigått av SV og MDG, kommer nye krav om å forlate regjeringen og skjerpe profilen.

Mange av oss vil følge nøye med på valgdeltakelsen ved dette valget. Vil krangel og protest mobilisere eller passivisere velgerne? Hvordan blir deltakelsen i alle de nye kommunekonstellasjonene? Får skeptikerne rett i at større kommuner svekker demokratiet, eller er dette en mulighet til å mobilisere flere og bredere?

Uro i velgermassen

Årets valg blir til en viss grad et protestvalg – mot sentralmakt, reformpolitikk, bompenger.

For Senterpartiet blir protestene en åpenbar utfordring. Hvordan skal partiet lokalt leve opp til velgernes forventninger når det fortsatt er Høyre som leder en borgerlig koalisjonsregjering? Hvordan skal partiet posisjonere seg?

Her er det duket for spenninger internt i Sps nye ordførergruppe, og etter hvert innad i et KS med en annen politisk sammensetning.

Kommune- og fylkestingsvalget 2019 vil også bekrefte stortingsvalget 2017. Velgerne går mot venstre, Ap taper til Sp og partiene til venstre.

Men som vi også så i 2017, en god valgkamp betyr noe for sluttresultatet. Det er fortsatt mulig å hente velgere for partier og politikere som behersker den politiske kommunikasjonen.

Agnar Kaarbø er forfatter og foredragsholder. Han har bakgrunn fra media og forvaltning. I 2018 ga han ut boken «Politisk lederskap – beretninger fra statsrådskontorene.» Kaarbø skriver gjestekommentarer i Kommunal Rapports nettavis i forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg.