Regionreform i krise

Fylkene er i trippel trøbbel når de fra 2020 skal realisere regionreformen som regjering og storting har hatt så store ambisjoner for.

– Vi spør oss om regjeringen ønsker at denne reformen skal lykkes, sa fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen (Ap) i Stortingets kommunalkomités budsjetthøring – slik han også sa til Kommunal Rapport samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram.

Alle fylkeskommunene var på plass i Stortinget, med unntak av Viken, Agder og Vestfold og Telemark.

Fylkene, KS og alle andre aktører som nå valfarter til budsjetthøringer på Stortinget er smertelig klar over at det skal mye til å få gjennomslag for endringer. Solberg-regjeringen har lagt fram sitt første statsbudsjett etter at Kristelig Folkeparti gikk inn i januar. For første gang har regjeringen et flertall i Stortinget bak seg, som vil støtte det aller meste av budsjettet.

Enkelte justeringer kan bli gjort i Stortinget, hvis regjeringspartiene blir enige med regjeringen om det, men rammen må holdes. Derfor er budskapene som framføres i høringene vel så mye rettet mot kommenda forslag fra regjeringen, for eksempel i revidert budsjett til våren – og ikke minst mat for opposisjonen på Stortinget.    

Trippel trøbbel for regionreformen:

1 De nye oppgavene i regionreformen er sterkt underfinansiert

Fylkene skal overta administrasjonen av fylkesveiene fra Statens vegvesen. Dette er den største oppgaven i reformen og omfatter ifølge Vegvesenet 1.850 årsverk. Hoderystende konstaterte representanter for det ene fylket etter det andre at økonomien i dette er uavklart to måneder før gjennomføring. Det endelige svaret kommer i en tilleggsproposisjon til budsjettet, senest 8. november.

Regjeringen har stått på en finansieringsmodell hvor fylkene bare skal få penger for de ansatte i Statens vegvesen som sier ja til jobb i fylket. Per i dag er det 1.300 av de 1.850, og det vil trolig bli noen flere. Men i tilleggsproposisjonen vil regjeringen etter alt å dømme snu og overføre penger tilsvarende alle de 1.850 årsverkene – altså for hele oppgaven. Det var den store nyheten i kommunalkomiteens høring, som i hvert fall ikke opposisjonspolitikerne hadde hørt før. KS-leder Gunn Marit Helgesen sa hun «hadde grunn til å tro» at det ble slik, og flere fylker sa de hadde fått muntlig forsikring om dette fra Kommunaldepartementet – og at de la det til grunn i sine budsjetter.

Men det løser ikke hele problemet. For fylkene mener de har behov for 200 årsverk mer enn Vegvesenet har beregnet. Disse får de uansett ikke finansiert. Og heller ikke overgangskostnader til IKT, biler og annet utstyr.

– Det er en stor risiko for at vi ikke har den kompetansen vi trenger på plass fra nyttår, sa Per Vidar Kjølmoen, fylkesvaraordfører i Møre og Romsdal.

Komitéleder Karin Andersen (SV) spurte om det er forsvarlig å gjennomføre overføringen nå. Gitt at det viktigste finansieringsspørsmålet løses, mener fylkene det.      

Fylkesveiadministrasjonen er ikke den eneste oppgaven i regionreformen som er underfinansiert og underbemannet, i forhold til ressursene staten har brukt på oppgaven. Fylkene trakk fram oppgaver de var spesielt opptatt av, og KS har laget en oversikt.

Til å løse nye oppgaver i kulturminnevernet trenger fylkene maks 25 årsverk til sammen, mener Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. Når fylkene skal overta oppgavene fra nyttår får de to stillinger – på deling! Resten kommer om noen år.

Trøndelag har flere kulturminner enn de fleste og har beregnet at de trenger seks stillinger.

– Vi ønsker å ta ansvar for kulturminnene i Trøndelag, men med disse rammene vil vi få store problemer med å løse oppgavene på en god måte. Det kan svekke Norges internasjonale omdømme som forvalter av verdensarvsteder som Røros, sa Anne Bjørg Svestad, seksjonsleder for kulturminner i Trøndelag.

Til å overta ansvaret for fiskerihavneanlegg får fylkene null årsverk. Troms og Finnmark alene anslår sitt behov til fem-seks stillinger.     

– Det er en stor oppgave å drive og vedlikeholde fiskerihavnene langs kysten, som er så viktige for lokalsamfunnene, sa Ulf Trygve Ballo (Ap), leder i fellesnemnda.

Til integreringsoppgaver fra IMDi får fylkene 33 årsverk. Det mener KS samlet sett er nok, men kostnaden staten har beregnet per årsverk er altfor lav.

Til en rekke andre oppgaver følger det ikke med noen årsverk eller midler, viser KS’ oversikt.

– Vi er en offensiv ny fylkeskommune, men kommer til å få store startproblemer, oppsummerte ny fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland (Sp).

2. Nullvekst i fylkene i 2020

Samme Askeland ba Stortingets kommunalkomité huske ett rundt tall – 500 millioner. Det er summen Vestland må kutte kostnadene med i budsjettet for 2020.

– Det blir dramatisk, og det vil gå utover tjenestene. Både videregående opplæring og samferdsel, som er våre to største oppgaver, advarte han.

I sum får fylkene null realvekst i sine frie inntekter i 2020. Regjeringen begrunner det med at det blir færre elever i videregående skole. Men dette er ulikt fordelt, og flere fylker fortalte om at de vil få redusert sine inntekter med flere hundre millioner.

For kystfylkene er det særlig underfinansiering av ferjedriften som slår hardt ut. Flere av dem krever fossilfrie ferjer når de fornyer kontraktene. Disse er dyrere i drift, men staten har ikke endret kostnadsnøkkelen for drift selv om ferjene er et tiltak i statens plan for å nå nasjonale klimamål. 

Og gjengangeren: Regionale utviklingsmidler til næringslivet i distriktene kuttes – samtidig som regjeringen altså sier den vil gi fylkene en sterkere samfunnsutviklerrolle.

Nullvekst og reduksjon i fylkenes generelle inntekter gjør det enda vanskeligere å bruke egne penger til å betale mer av regionreformens oppgaver selv.

3. Selve gjennomføringen av reformen er underfinansiert

Fylkene har fått omtrent like mye penger som kommunene til å dekke engangskostnader ved selve sammenslåingen – som de fleste fylkene ikke ønsker.

– Vi har fått 30 millioner kroner til å dekke engangskostnader i sammenslåingsprosessen. Det er like mye som to små kommuner får. Den reelle kostnaden blir rundt 100 millioner, sa avtroppende fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech (Ap), som minnet om at det er langt og dyrt å reise i det nye fylket.

Flere fylker fortalte om det samme. 

Venstre og KrF var pådrivere for en regionreform parallelt med kommunereformen. Høyre og Fremskrittspartiet vil som kjent helst ikke ha et regionalt folkevalgt nivå. Nå sitter begge sentrumspartiene i regjering, og Venstre og KrF må ta hovedansvaret for å få til en vellykket regionreform.

Fylkene må få flere større oppgaver som er fullfinansiert, og fylkene må få muskler til å ta rollen reformen gir dem som regional samfunnsutvikler. Hvis ikke vil Troms og Finnmark og Viken be om at sammenslåingen oppløses, hvis det blir regjeringsskifte i 2021. Det vil trolig spre seg til flere fylker og føre til at regionreformen i realiteten faller sammen.