Statens fagmiljøer vant
På sjette forsøk lykkes staten med å overta skatteoppkrevingen fra kommunene, stikk i strid med nærhetsprinsippet som har gitt stor suksess.
JanInge KrossliIngen av argumentene er nye, og de er ikke blitt bedre siden sist.
I saken er millioner rettet til milliarder for skatterestansene i Danmark, og de er oppdatert med nye tall.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å flytte ansvaret for skatteoppkrevingen fra kommunene til staten. Det er sjette gang siden årtusenskiftet at regjeringen prøver seg på dette, og nå vil det etter alt å dømme lykkes.
En borgerlig flertallsregjering står bak forslaget. Kristelig Folkeparti erkjenner at de har gått på et «rent tap», som finanspolitisk talsperson Tore Storehaug sier. KrF er egentlig imot, men vil støtte regjeringen i Stortinget.
KrF trøster seg med at distriktsprofilen er langt bedre nå enn da finansminister Siv Jensen (Frp) prøvde seg sist, i 2015. Den gang foreslo regjeringen å redusere antall kontorsteder til 27. Nå skal alle landets 56 skattekontor ha skatteoppkrevingsoppgaver. I budsjettet argumenterer regjeringen med at det skal flyttes ansatte fra Oslo og andre store kommuner ut i landet. Til sammenligning er det 227 kommunale og interkommunale skattekontorer.
Finansminister Siv Jensen (Frp) lakk fra statsbudsjettet rett før valget, om at eiendomsskatten skulle ned til maks 4 promille. Statlig overtakelse av skatteoppkrevingen holdt hun tyst om. Vel vitende om at det ville gitt Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum vann på mølla. Forslaget vil utvilsomt bety at kommunale arbeidsplasser blir borte og sentraliseres til færre statlige kontorer.
Regjeringen mener den statlige overtakelsen vil styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, sikre likebehandling, gi forenkling for skattytere og mer effektiv ressursbruk. Finansministeren er bekymret for at kommunene har for små fagmiljøer til å ha ansvaret for oppgaven.
Ingen av disse argumentene er nye, og de er ikke blitt noe bedre siden sist. De framstilles som «faglige» argumenter, men er like mye argumenter fra noen av de sterkeste fagmiljøene i Norge – i Finansdepartementet og Skatteetaten. De har kjempet en langvarig maktkamp for å overta alt som har med skatt å gjøre.
Det er trist at den politiske ledelsen igjen taper mot sterke profesjonsinteresser i staten. Vi har sett det i kommune- og regionreformene. Når kommuner og fylker skal få ansvar og oppgaver, stritter de statlige etatene imot så hardt de kan. De finner tusen grunner til at det beste er om staten beholder oppgavene. Dessverre lykkes de ofte. Få vesentlige oppgaver er blitt flyttet fra staten til kommuner og fylker med reformene.
Isteden går nå en viktig kommunal oppgave andre veien. Det svekker det lokale selvstyret. Kommunene mister mer av styringen med sine inntekter. Det er riktig at skatteoppkreving er en regelstyrt oppgave hvor det ikke utøves politisk skjønn. Det taler for at den er statlig. Men forslaget bryter med et annet prinsipp for oppgavefordelingen mellom staten og kommunene, om at oppgaver løses best på laveste effektive nivå. Kommunene kjenner de lokale forholdene best, også useriøse aktører i næringslivet. De har vist seg som uhyre effektive skatteoppkrevere, som får inn 99,8 prosent av skatten. Resultatene taler for seg. Diskusjonen om å ta fra kommunene denne oppgaven burde vært unødvendig.
Tvert imot er den en risiko ved å overføre ansvaret til Skatteetaten. Regjeringen skal løse oppgaven med 429 færre årsverk enn kommunene bruker i dag, og anslår en netto innsparing på 370 millioner kroner. Men vinningen kan fort gå opp i spinningen, hvis staten ikke klarer å kreve inn like mye skatt som kommunene.
I Danmark er erfaringene urovekkende. Etter at staten overtok skatteoppkrevingen i 2005, har summen skatt som ikke betales inn økt hvert år. I 2005 var restansene på 14,8 milliarder danske kroner. De økte raskt til 50,2 milliarder danske kroner i 2006, 86,8 milliarder i 2014 og 118 milliarder i 2018, ifølge tall fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund.
De statlige fagmiljøene på 56 skattekontorer skal bli bedre, men samtidig svekkes de økonomiske fagmiljøene i kommunene. Her spiller kemnerne en viktig rolle. De er også viktig for kommunenes økonomistyring. Erfaringene viser at kemnerne fanger opp endringer i kommunenes skatteinngang raskere enn statlige organer, og kan forberede kommunene på skattenedgang.