Enkeltpersoner har betalt til sammen 514 milliarder kroner i skatt og avgift i 2018, selskaper 85 milliarder kroner. Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke

Åpne skattelister bygger tillit  

Kommentar. Åpenhet om skatt, inntekt og formue er ikke snoking, det er en viktig del av demokratiet.
5.11 2019 14:07

Tillit er grunnlaget både for skattesystemet og for demokratiet. Folkevalgte nasjonalt og lokalt forvalter skatteinntektene til å finansiere offentlige velferdstjenester.

Offentlige skattelister kan brukes til å synliggjøre personer og selskaper som har store inntekter og overskudd, men betaler en liten andel i skatt

En forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til skattesystemet og demokratiet er åpenhet – om politiske prosesser og dokumenter og om inntekter, formue og skatt.

Litt for mange folkevalgte synes det er ubehagelig at folk skal ha innsyn i hvordan de forvalter fellesskapets ressurser, og en del selskaper og enkeltpersoner synes det er ubehagelig at folk skal ha innsyn i hvor mye de bidrar med til fellesskapet. Så er kanskje demokrati litt ubehagelig av og til.  

Det er viktig å løfte dette perspektivet når skattelistene offentliggjøres i dag, og vi samtidig får den årlige debatten for eller mot. Kritikerne mener det er snoking i folks privatliv. Men hvor mye man betaler i skatt er ikke en privatsak, det tilhører offentligheten.

Skattedirektør Hans Christian Holte sier det slik i en pressemelding om skattelistene i dag:

– Det er en lang tradisjon for åpenhet rundt skattelistene i Norge. Vi mener at transparens om inntekt, formue og skatt er med på å styrke tilliten til skattesystemet.

Skatteoppgjøret for 2018 viser at lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende har betalt til sammen 514 milliarder kroner i skatt og avgift på inntekt og formue. 332.000 selskaper, unntatt oljevirksomheten, har betalt til sammen 85 milliarder kroner i skatt.

For Kommunal Rapport er det spesielt interessant å lage nyhetssaker om folkevalgtes inntekt, formue og skatt. Det kan være forskjeller mellom personer, partier og mellom folkevalgte og velgere. Kommunal Rapport vil lage lister og vi vil bruke skattelistene som grunnlag for å få fram statistiske forskjeller mellom kommuner.

Offentlige skattelister kan brukes til å synliggjøre personer og selskaper som har store inntekter og overskudd, men betaler en liten andel i skatt. Hvis dette gjelder folkevalgte eller selskaper de har interesser i, er det særlig interessant for Kommunal Rapports lesere.

Det finnes lokalpolitikere rundt om i landet som har store formuer, både privat og som eiere i selskaper. Det er ikke noe galt i det, og rike personer bør også være representert i kommunestyrene. Men det er viktig å vite for velgere, andre politikere og aktører i lokalsamfunnet. Det kan skape rollekonflikter som må løses.    

Kommunene er store innkjøpere av varer og tjenester. Da er det nyttig å ha kunnskap om hva selskapene og eierne bidrar med i skatt – både lokale selskaper og leverandører som er lokalisert andre steder og i andre land. Det kan si noe om deres seriøsitet.

Digitalisering gir store muligheter for behandling av store mengder informasjon, som også kan brukes av selskaper til kommersielle formål. Det var hovedbegrunnelsen for at Stortinget vedtok visse begrensninger fra 2014. Den viktigste var at det loggføres hvem som har søkt på deg. Pressen har ikke lenger lov til å gjøre skattelistene søkbare på nett. Dette har begrenset antall søk kraftig, fra 16,5 millioner før innstrammingen til et nivå på om lag 1,6 millioner søk.

Det kan argumenteres med at det som reelt er snoking og ren nysgjerrighet er fjernet, men faren er like stor for at godt begrunnede anonyme innsyn er blitt helt ut med badevannet.     

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.