Nav-skandalen angår ikke kommunesektoren direkte, men som en del av den offentlige forvaltningen rammes kommunene indirekte av en så stor systemsvikt. Tilliten til demokratiet og rettssikkerheten svekkes også lokalt, skriver kommentator Jan Inge Krossli. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Nav-skandalen angår kommunene

Kommentar. Nav-skandalen er en systemkollaps mellom statsmaktene, men svekket rettssikkerhet og tillit til det offentlige rammer kommunene indirekte.
7.11 2019 08:55
I lys av Nav-skandalen bør kommunene heller stille ett spørsmål for mye ved statlige vurderinger enn ett for lite.

Jan Inge Krossli

Granskingen er i gang i Nav, tingrettene skal gjennomgå 6.000 Nav-dommer og på Stortinget tar Kontrollkomiteen saken etter arbeidsminister Anniken Hauglies (H) redegjørelse tirsdag. Alle leter etter svar på det store spørsmålet: Hvordan i all verden kunne dette skje?

Siden 2012 har 48 personer feilaktig blitt dømt til fengselsstraff for trygdesvindel, og 2.400 personer har måttet betale tilbake ytelser de hadde rett til. Det har vært en hard påkjenning for hver enkelt av dem.

Justismordene har skjedd fordi Nav har feiltolket EU-regelverkets forhold til den norske folketrygdloven. Nav har ment at mottakere av sykepenger og arbeidsavklaringspenger ikke kan oppholde seg i andre EØS-land, men det kan de ifølge EUs trygdeforordning som ble norsk rett gjennom EØS i 2012.

Nav-skandalen omtales som en av de største offentlige skandalene noensinne, fordi det ikke bare er en Nav-skandale. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) kaller det presist «en kollektiv svikt». Navs strenge, og feilaktige, tolkning av EU-regelverket ligger i bunnen, men både domstolene og departementet har sviktet sitt selvstendige ansvar for å kontrollere forvaltningen.

Trygderetten er den eneste helten i denne historien, men Nav fulgte ikke opp deres dommer med å endre praksis. Det gjorde de heller ikke etter at regjeringens stortingsmelding om trygdeeksport i 2017 slo klart fast at trygdemottakere har rett til å ta med seg de aller fleste ytelsene til andre EØS-land.

Nav-skandalen angår ikke kommunesektoren direkte, men som en del av den offentlige forvaltningen rammes kommunene indirekte av en så stor systemsvikt. Tilliten til demokratiet og rettssikkerheten svekkes også lokalt.

Også i kommunene er det konflikter om forståelsen av EU-regler og norsk lov. EFTAs overvåkingsorgan ESA har flere ganger påtalt brudd på konkurransereglene i anskaffelser av varer og tjenester. ESA kritiseres for å være strengere enn EU selv, og har ikke nødvendigvis fasiten. Det finnes ulike tolkninger og handlingsrom innenfor EU-reglene. Det er en av nyansene som også finnes i Nav-skandalen.

Så mange som rundt 30 norske barnevernssaker vurderes av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. For to måneder siden ble Norge dømt. Adopsjon krenket barnets rett til familieliv, konkluderte domstolen.

Det har skapt ny debatt om kvaliteten på barnevernet i Norge, som er dels statlig og dels kommunalt. «Barnevern i krise» var overskriften på brevet hvor tre rødgrønne stortingspolitikere nylig ba barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) redegjøre for situasjonen i Stortinget.

Statlige Bufdir foreslår i en ny rapport at kompetansenivået i det kommunale barnevernet heves kraftig, og at det kreves femårig masterutdanning fra de fleste som jobber her.

42 prosent av kommuner med under 3.000 innbyggere mangler juridisk kompetanse viste en rapport fra Telemarksforsking i mai. Det en trussel mot innbyggernes rettssikkerhet og en stor utfordring for kommunene. Det er en fattig trøst at selv skarpskodde jurister i staten og domstolene kan feiltolke EU-regelverket.

For de kommunene som har juridisk kompetanse, er det verdt å merke seg at statlig forvaltning ikke er juridisk ufeilbarlige, slik Nav-skandalen viser. Fra 2018 fikk kommunene utvidet mulighet til å saksøke staten hvis de er uenige i statens lovanvendelse.

Det har ikke vært noen storm av rettssaker, og det bør det heller ikke være, men i lys av Nav-skandalen bør kommunene heller stille ett spørsmål for mye ved statlige vurderinger enn ett for lite.

Det ble ikke innført en egen forvaltningsdomstol i Norge til å løse tvister mellom kommunene og staten, men bestemt at de ordinære domstolene skal håndtere dem. Når vi ser hvor godt Trygderetten har fungert i Nav-sakene, og hvor dårlig de ordinære tingrettene har etterprøvd statsforvaltningens lovtolkning, virker det som en egen forvaltningsdomstol hadde vært det beste for kommunene likevel.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!