Smør reformene mer!

Fem på tolv blar regjeringen opp med det den mener den største oppgaveoverføringen i regionreformen koster. Det er selvsagt altfor seint, og det er fortsatt for lite.    

Fylkene skal fra nyttår overta administrasjonen av fylkesveiene fra Statens vegvesen, som har beregnet at de har brukt 1.850 årsverk på denne oppgaven. Helt fram til nå, knappe to måneder før overføringen, har ikke regjeringen villet betale for alle disse årsverkene, bare for de ansatte i Statens vegvesen som takker ja til å jobbe i fylket. Det har ved utgangen av oktober om lag 1.300 gjort.

Sist fredag kom endelig den varslede tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Her går regjeringen med på å finansiere de 1.850 årsverkene med 1,2 milliarder kroner, og mener de med det fullfinansierer oppgaven. Fylkene mener derimot at de trenger 200 årsverk mer enn Vegvesenet har beregnet.

Andre oppgaver fylkene skal overta, er fortsatt underfinansiert, mener fylkene og KS. Det gjelder fiskerihavnene, som de fem nordligste fylkene har protestert mot sammen, og oppgaver fra IMDi og Riksantikvaren.

Kommunesektoren og staten er enige om retningslinjer for oppgaveoverføring mellom forvaltningsnivåene. Ifølge «det finansielle ansvarsprinsippet» skal oppgaver som overføres til fylker og kommuner «følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser». Men det skal ikke øke statens samlede utgifter i statsbudsjettet. Derfor skal ekstra kostnader fylkene får, for eksempel til IKT-løsninger, og som staten ikke har hatt, holdes utenfor selve oppgaveoverføringen.

Når regjeringen bare vil overføre deler av det de nye fylkesoppgavene koster staten i dag, så bryter den åpenbart med dette prinsippet. For fylkesveiene rettes det nå delvis opp, men ikke for andre oppgaver. Regjeringens underfinansiering undergraver regionreformen.

Overgangskostnader som kommer i tillegg til selve oppgaveoverføringen, får fylker og kommuner dekket på andre måter. De har fått et tilskudd til å dekke engangskostnader og også annen støtte.

Men det er en viktig forskjell: Selve oppgaveoverføringen skal være fullfinansiert, men det trenger ikke overgangskostnadene være.

Inndelingsloven sier at staten skal gi «delvis kompensasjon» for engangskostnader til sammenslåinger. Det har vært vanlig å dekke 40–60 prosent, etter søknad fra kommunene. Til kommunereformen lagde departementet en standardisert modell for engangstilskudd. Det var en god og forutsigbar løsning. Størrelsen på tilskuddet var basert på de siste sammenslåingene før reformen.

Fasiten er at støtten fra staten langt fra har dekket kostnadene for sammenslåingene. Det bekreftet et flertall av prosjektlederne i Kommunal Rapports undersøkelse tidligere i år. Kommuner og fylker har brukt opptil det dobbelte av den statlige støtten. Særlig IKT-løsninger har sprengt budsjettene.

Årsaken til at selve sammenslåingen ikke blir fullfinansiert er at den regnes som en omstilling, en investering som skal gi gevinst senere. Byråkratiet skal reduseres og tjenestene bli mer effektive. Men gevinstene kommer ikke det første året.

Samme året som sammenslåingene skal gjennomføres, struper regjeringen kommunesektorens inntekter. Fylkene får nullvekst i 2020, og flere av dem vil komme økonomisk på defensiven når regionreformen tvert imot gir dem en mer offensiv samfunnsutviklerrolle. Det er grunn til å spørre seg, som flere fylkesordførere gjør, om regjeringen vil at regionreformen skal lykkes.

Regjeringen har sitt på det tørre, den må ikke dekke alle sammenslåingskostnader, men det hadde vært både smart og rimelig å bidra mer enn den har gjort. Smart fordi det ville styrket reformenes omdømme og stimulert flere kommuner til å følge etter. Rimelig fordi det grove anslaget som ble gjort på forhånd undervurderte særlig IKT-kostnadene.

En regjering med en egen digitaliseringsminister burde støtte kommuner som gjør et digitalt løft. Sammenslåingskommuner har fått støtte til infrastrukturprosjekter. I sitt første leveår bør de nye kommunene og fylkene bli premiert for sin digitaliseringsinnsats – for eksempel i revidert budsjett til våren.