De nye læreplanene som kunnskapsminister Jan Tore Sanner nylig la fram, innebærer nye skolepolitiske toner fra Høyre, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Halv skolereform

Kommentar. Høyre får skryt fra alle parter for sin kursendring i skolepolitikken, men testregimet består selv om læreplanene er nye.
12.12 2019 08:11
Mye av dette er nye skolepolitiske toner fra Høyre.

Enkelte protester har det vært, fra Noregs Mållag og opposisjonen på Stortinget, men både lærere, skoleledere og skoleeiere er godt fornøyd med læreplanene som nylig ble presentert av kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Gudmund Hernes’ Reform 97 og Kristin Clemets Kunnskapsløftet i 2004 skapte stor motstand og debatt. Endringene som nå kalles Fagfornyelsen gjør ikke det, fordi prosessen har vært lang og mer involverende enn tidligere. Og fordi partene er fornøyd med resultatet.

Så fort Stoltenberg I-regjeringen hadde innførte forgjengerens kunnskapsløft i 2006, satte de i gang en omfattende evaluering av reformen. Stoltenberg II la fram en stortingsmelding og satte ned utvalget ledet av pedagogikkprofessor Sten Ludvigsen, som leverte to rapporter, i 2014 og 2015.

Etterpå har kunnskapsministerne Torbjørn Røe Isaksen (H) og Jan Tore Sanner (H) involvert alle parter i en åpen prosess, med grunnlag i stortingsmelding nr. 28 Fag, fordypning, forståelse, som Stortinget behandlet høsten 2016.

Det har kommet inn over 20.000 innspill til de nye læreplanene, i flere faser. Mange av forslagene fra Ludvigsen-utvalget og partene er fulgt opp.

Særlig lærerne er fornøyd med endringene. Den viktigste er at læreplanene er blitt slanket. Det blir langt færre og mer overordnede kompetansemål, altså mindre detaljstyring av hva elevene skal lære. Det skal bli mer tid til fordypning i temaer. Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling er temaer som skal gå på tvers av fagene.

I tillegg til kunnskap i de enkelte fagene og grunnleggende ferdigheter, skal elevene lære mer om å lære. Flere fag skal bli mer praktiske og utforskende. De yngste barna skal lære mer gjennom lek. Og verdigrunnlaget i opplæringen skal komme tydeligere fram.

Mye av dette er nye skolepolitiske toner fra Høyre. Kunnskapsminister Sanner er nøye med å understreke at Fagfornyelsen bygger videre på Kunnskapsløftet – altså at Høyre viderefører Høyres forrige skolereform, at Sanner står på skuldrene til Clemet og partiet har en konsistent skolepolitikk.

Men de nye læreplanene, og den overordnede planen, har et mye bredere kunnskapssyn enn den ganske smale kunnskapsskolen Høyre tradisjonelt har vært forkjempere for. Dels er nok også de nye læreplanene et resultat av at Venstre og Kristelig Folkeparti er med i regjeringen.     

Men det som står fast fra Kunnskapsløftet, er kvalitetsvurderingssystemet, med hyppige nasjonale og internasjonale målinger, som PISA. Her har Høyre og Fremskrittspartiet fått gjennomslag.

Ludvigsen-utvalget mente at endringene som nå blir gjort i skolens innhold, burde følges opp med endringer i vurderingssystemet. Å legge mindre vekt på målbar fagkunnskap, henger dårlig sammen med å beholde det samme målstyringssystemet, mener politiske og faglige kritikere. Standardiserte prøver fanger ikke opp kompleksiteten i kunnskapen, slik den nå skal bli.    

I den politiske behandlingen av Fagfornyelsen i 2016 sto Venstre og Kristelig Folkeparti sammen med den rødgrønne opposisjonen om denne kritikken, men de var likevel ikke med på et forslag om å be regjeringen legge fram en plan for å endre kvalitetsvurderingssystemet i tråd med Ludvigsen-utvalgets anbefalinger.

Dette har vært en politisk kamp som er over når Fagfornyelsen nå sluttføres med de nye læreplanene. Så godt som alle er enige om de endringene som nå gjøres i skolens innhold. Testregimet er ikke tema nå, men de nye læreplanene legger godt til rette for at de rødgrønne kan endre vurderingssystemet hvis det blir regjeringsskifte i 2021.

Nå gjenstår gjennomføringen. Læreplanene i grunnskolen skal innføres fra kommende skoleår. Alle er enige om at det gode partssamarbeidet planverket er et resultat av må fortsette. Nå er det «lokal samskaping» mellom kommunen som skoleeier, skoleledere og lærere som gjelder, mener KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Departementet og direktoratet lover god veiledning og støtte til lærerne. Likevel vil nok tid og penger bli knapphetsgoder i året som kommer – slik det som regel er i reformer. Det blir en viktig jobb for kommunene som skoleeiere å skaffe disse godene.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.