KS Bedrift splitter KS

KS Bedrift ble representert med stemmerett i KS’ styrende politiske organer sentralt og regionalt da bedriftene ble fullverdige medlemmer i KS fra 2001.

KS bedrift ble skilt ut fra KS i 2014, og ble en selvstendig organisasjon, bare knyttet til KS gjennom en samarbeidsavtale.

KS Bedrift fikk sine rettigheter da bedriftene meldte seg inn i KS, og det virker åpenbart at de skal miste dem når de ikke lenger er medlemmer.

Men så enkelt er det altså ikke. Dette er en av de mest tilspissede debattene fram mot KS’ landsting i februar.

KS’ hovedstyre vedtok sin innstilling om vedtektsendringer sist fredag.

Bare Hanna Marcussen (MDG) fra Oslo stemte for forslaget hun fremmet om at representanter for KS Bedrift ikke lenger skal være representert med stemmerett i KS’ styrende organer. Dette er i tråd med forslaget fylkesstyret i KS i Oslo har fremmet.

Nestleder Mette Gundersen (Ap) fremmet det mer forsiktige forslaget om at representanter fra KS Bedrift ikke skal ha stemmerett ved valg til KS’ styrende organer. Dette er i tråd med dissensen i organisasjonsutvalget. Forslaget fikk støtte fra Aps fem hovedstyremedlemmer og MDGs ene.

Flertallet på åtte fra Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og KS Bedrift støttet forslaget fra flertallet i organisasjonsutvalget. Det innebærer enkelte begrensninger fra i dag: Representanter fra KS Bedrift skal ikke delta i valget av hovedstyre utenom leder og nestleder, ikke være representert i valgkomiteen og ikke ha stemmerett når landstinget behandler vedtekter og kontingent. Men utenom dette skal de være representert i KS’ styrende organer med fulle rettigheter.

Allerede på KS’ landsting for fire år siden foreslo byrådsleder og fylkesstyreleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), å frata KS Bedrift stemmerett og representasjon. Det var for tidlig, spørsmålet var ikke utredet.

Det har KS’ organisasjonsutvalg nå gjort, og saken har vært på høring i alle fylkesstyrene. Tilbakemeldingene fra fylkene er like delt som i hovedstyret. Det ser ut til at den politiske skillelinjen går mellom Ap, SV og MDG på den ene siden og regjeringspartiene pluss Sp på den andre. Men det gjelder ikke alle fylker.     

Det kreves 2/3 flertall for å endre vedtektene på KS’ landsting. Med vedtaket i hovedstyret, er det lite sannsynlig at det blir stort nok flertall for å frata KS Bedrift stemmerett og/eller representasjon. Men det avklares ikke før partienes landstingsdelegasjoner samles rett i forkant av landstinget.

Det er et klart rødgrønt flertall blant delegatene, men det mangler seks delegater på 2/3 flertall. Hvis Sp følger sine representanter i hovedstyret, er det selvsagt sjanseløst å få endret vedtektene. Det beste ville være tilnærmet konsensus i en så prinsipielt viktig sak.

Argumentene for hvorfor KS Bedrift skal beholde sine rettigheter i KS er utydelige. Organisasjonsutvalget legger vekt på at det er «en nær relasjon» mellom KS og KS Bedrift, de er fortsatt «en viktig del av KS-familien». Utvalget mener det er i «KS’ interesse at kommunalt eide bedrifter er medlem i KS Bedrift framfor andre arbeidsgiverorganisasjoner utenfor KS.»

Dette siste argumentet går tilbake til da KS Bedrift ble fristilt fra KS. Det var KS Bedrift som ønsket selvstendighet, og den viktigste begrunnelsen var å hindre medlemsflukt til andre arbeidsgiverorganisasjoner. De slet med å rekruttere og beholde medlemsbedrifter, fordi tariffoppgjørene måtte tilpasses kommuneoppgjøret. Særlig en dyr offentlig tjenestepensjon gjorde det vanskelig å konkurrere med organisasjoner for private bedrifter.     

KS har gitt KS Bedrift så mye frihet som nødvendig, men har hele veien ønsket en tettest mulig tilknytning. De kommunale bedriftene er en viktig del av kommunenes samlede virksomhet, som KS ønsker å organisere.

Bedriftene forvalter ikke minst store verdier. Derfor får de både i pose og sekk, de får både frihet og innflytelse. Representasjon og stemmerett i KS’ styrende organer blir en belønning for at bedriftene og KS Bedrift holder seg innenfor «KS familien», det holder båndene sterke.

Dette betyr at KS’ pragmatiske interesser som organisasjon går foran demokratiske prinsipper. Etter at bedriftene fra 2014 ikke er medlem i KS er dette krystallklart: Det er bare medlemmene som skal bestemme i en medlemsorganisasjon som KS.

Men også før atskillelsen var det problematisk at KS Bedrift skulle være representert i KS’ politiske organer. Bedriftene kommunene eier har selvsagt ikke representanter i kommunestyret – tvert imot.

Rådmannsutvalget har observatørstatus i KS’ styrende organer. Det er en naturlig status for KS Bedrift også. Det gir mulighet til å komme med innspill som er viktige både for bedriftene og KS.

I andre typer organisasjoner kunne man kanskje sett gjennom fingrene med en slik uryddig organisasjonsstruktur, men KS er annerledes. KS er en organisasjon for kommuner og fylker, som selv er demokratiske institusjoner i det norske forvaltningssystemet.

Demokrati er en kjernevirksomhet for KS, organisasjonens troverdighet og omdømme hviler på demokratisk ryddighet. KS lærer opp sine medlemmer i demokrati og må selv være et demokratisk forbilde.