Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) i Bergen burde sett alvoret i Vigilo-saken og ryddet opp tidligere, mener kommentator Jan Inge Krossli. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) i Bergen burde sett alvoret i Vigilo-saken og ryddet opp tidligere, mener kommentator Jan Inge Krossli. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ap-spill om byrådsmakt i Bergen

I skyggen av den nasjonale regjeringskrisen, har Bergen vært på randen av byrådskrise. Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) har spilt høyt med byrådets liv, med kommuneloven som nyttig redskap.

Å kalle folk for ‘avvik’ kan kanskje datakonsulenter og revisorer gjøre i sine rapporter, men folkevalgte kan ikke gjøre det.

Mandag ettermiddag tok skolebyråd Linn Kristin Engø (Ap) ansvar og gjorde det byrådsleder Valhammer burde bedt henne om – gikk av som byråd.

Når bystyret i Bergen møtes onsdag, ville et flertall av Høyre, Fremskrittspartiet, Folkeaksjonen nei til mer bompenger og Sosialistisk Venstreparti stilt seg bak et mistillitsforslag mot skolebyråd Engø, for hennes håndtering av Vigilo-saken (mer om den senere). Da ville byrådslederen varslet et kabinettsspørsmål på vegne av hele byrådet.

Disse forslagene ville ikke blitt stemt over før på neste bystyremøte 11. mars. Dette er i tråd med kommuneloven. Hvis det skulle blitt avstemning allerede onsdag, måtte to tredeler av bystyret kreve det. Dette vil satt i gang et spill mellom blokkene i Bergen den neste måneden.

På en pressekonferanse mandag hindret altså skolebyråden krisen ved å gå av. Engø fortalte ifølge NRK at hun hadde «kranglet med sjefen» om avgangen i helga. Valhammer sa at han var uenig i hennes valg, og at han beklaget at hun følte seg «tvunget til å gå av». Byrådslederen gjentok at han mener det ikke er saklig grunn til mistillit i denne saken.

Informasjon på avveie

Det kan framstå heltemodig av Valhammer å stille seg bak sin skolebyråd, og ta det overordnede ansvaret for det som har skjedd på «hans vakt». Men det viser mest at verken han eller skolebyråden har forstått sakens alvor.

I september i fjor ble det avdekket flere feil i appen Vigilo, som blant annet brukes i kontakt mellom foreldre, skoler og barnehager i Bergen. Informasjon om barns skole, lærere og foreldre ble tilgjengelig for foreldre uten foreldreansvar.

Flertallet i bystyret mener skolebyråden burde stoppet videre bruk av appen så fort feilene ble oppdaget og alt var rettet. Håndteringen har satt barn og familier i Bergen i fare, mener opposisjonen.

Både skolebyråden og byrådslederen har bagatellisert feilene og gitt uttrykk for at man må regne med «noen avvik» med så mange og store digitaliseringsprosjekter.

Å kalle folk for «avvik» kan kanskje datakonsulenter og revisorer gjøre i sine rapporter, men folkevalgte kan ikke gjøre det.   

Når en kommune gjør feil som fører til at innbyggere ikke kan være trygge, har de sviktet en av sine grunnleggende oppgaver. Når slike feil ikke tas på største alvor og håndteres kontant, så bør den ansvarlige politiske lederen ta konsekvensen av det. Det er ikke snakk om at byrådet skulle «ofre» noen. Det virker klart at det er skolebyråden som ikke har gjort jobben sin. Byråder har også formelt et selvstendig ansvar for det som foregår i sin byrådsavdeling. 

Politisk spill

Hvis byrådsleder Valhammer hadde sett alvoret i saken, ville han vist politisk lederskap og løst den mye tidligere. Nå må han ta hovedansvaret for at den har utviklet seg til et politisk spill. Med sitt kabinettsspørsmål ville han åpenbart legge press på SV, og bruke tiden fram til 11. mars på å få dem til å bøye av.

Ap ville ikke ha med SV i byrådet, og samarbeider i stedet med Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Men SV er et viktig støtteparti for byrådet, som ikke har noe ønske om å felle byrådet.

Ifølge kommuneloven skal altså forslag om at byrådet eller medlemmer av byrådet skal fratre, fremmes i ett bystyremøte og behandles i det neste. Det vil altså normalt gå en måned fra et mistillitsforslag eller et kabinettsspørsmål fremmes til det behandles.

Dette har skapt debatt i Bergen. Opposisjonen har reagert på at byrådet skal sitte på oppsigelse i en måned. Når en byråd ikke har tillit, så gjelder det umiddelbart.

Situasjonen i Bergen viser også at denne bestemmelsen i kommuneloven åpner for et uheldig politisk spill.

Det er vanskelig å finne noen god begrunnelse for dette gapet i tid. Spørsmålet ble ikke diskutert da Stortinget vedtok den nye kommuneloven i 2018. Det ble heller ikke drøftet av kommunelovutvalget i 2016, eller i kommentarene til den forrige kommuneloven.

Etter det som har skjedd i Bergen, kan det være grunn til å se på bestemmelsen på nytt.

Kommentaren er endret kl. 12.15, da det ikke medfører riktighet at appen ga tilgang til barns hjemmeadresse. Red.