Før han gikk av ved årsskiftet, kom sivilombudsmann Aage Thor Falkanger med en uttalelse som er svært viktig for muligheten til å få innsyn i sammenstillinger fra databaser. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix
Før han gikk av ved årsskiftet, kom sivilombudsmann Aage Thor Falkanger med en uttalelse som er svært viktig for muligheten til å få innsyn i sammenstillinger fra databaser. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Med enkle fremgangsmåter

Tilgangen til innsyn i offentlige data kan bli radikalt forbedret etter ny uttalelse fra Sivilombudsmannen.

Uttalelsen kan vise seg å bli en av de beste døråpnerne mot offentlige datasett vi har sett på lenge.

Oslo kommune nektet NRK innsyn i en sammenstilling fra sitt saksbehandlingssystem, fordi databasespørringene bare kunne utføres av systemleverandørene, og ikke kommunen selv. Nå slår Sivilombudsmannen kraftig ned på at kommunen på denne måten bruker organiseringen av egen IT-drift som argument for å avslå innsyn i sammenstillinger fra databaser.

Ett av de mest brukte argumentene for å avslå innsyn i forvaltningens databaser og fagsystemer mistet sin kraft på tampen av fjoråret. Årets julegave fra Sivilombudsmannen kan vise seg å snu argumentasjonen på hodet for kommuner som avslår krav om innsyn i databaser som driftes av eksterne leverandører. Den kan sågar vise seg å bli en av de beste døråpnerne mot offentlige datasett vi har sett på lenge.

Retten til å få fremstilt og utlevert sammenstillinger fra databaser (§ 9) fant veien inn i Offentlighetsloven for 13 år siden. Lovgiver tok samtidig inn et forbehold, som har gitt opphav til mange både saklige og usaklige avslag: Sammenstillingen må kunne gjøres «med enkle fremgangsmåter». Og det er knapt grenser for hvor vanskelig det kan være å få data ut av databasene hos enkelte organer.

Ekstern IT-drift er en trend som i økende grad aktualiserer problemstillingen. Det kan virke som om noen kommuner mener at outsourcing av datasystemer nærmest opphever den aktuelle bestemmelsen i offentlighetsloven.

I en fersk uttalelse på tampen av fjoråret slår Sivilombudsmannen ned på dette. Et organ kan ikke «organisere seg bort» fra plikten til å gi allmennheten tilgang til offentlige data.

Når et register eller fagsystem flyttes ut i et eksternt driftsmiljø, vil kommunen rett nok få begrenset teknisk tilgang til å hente ut rådata. Saksbehandlerne jobber gjerne mot spesialtilpassede klienter, der eksportmulighetene kan være få og i alle tilfeller kun tilpasset de behovene kommunene selv har.

Dette endrer likevel ingenting i forhold til den lovfestede innsynsretten. Dersom et krav om innsyn med hjemmel i offentlighetslovens § 9 forutsetter direkte tilgang til databasen, kan det utløse betydelige ekstrakostnader for en kommune. Hvis en innleid konsulent må gjøre sammenstillingen, løper taksameteret.

Men her er det altså grunn til å minne om at det ikke finnes noe krav i loven per se, om at sammenstillingen må skje med «billige» fremgangsmåter, eller for den saks skyld av kommunens egne ansatte. Om kommunen har innrettet seg slik at det kreves innleie av kostbare konsulenttimer for å innvilge trivielle innsynsbegjæringer, så er det faktisk kommunens eget problem.

Sivilombudsmannens uttalelse kom som følge av at NRK-journalist Vegard Venli klaget saken inn etter at Oslo kommune nektet å lage en oversikt over dokumenter med tilhørende metadata, registrert på byrådslederens kontor med underliggende etater over en gitt periode. Kommunen mente at sammenstillingen krevde særskilt innsats fra to av deres systemleverandører, og at kravet om «enkle fremgangsmåter» dermed ikke var oppfylt.

Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus støttet kommunen i synet på saken. Men ombudsmannen var uenig. Han var i stedet svært tydelig på at en slik forståelse av § 9 er feil (sak 2019/2154):

«Offentleglovas formål generelt og formålet bak Offentlighetsloven § 9 tilsier derfor at det i liten grad kan vektlegges om det er forvaltningsorganet selv eller forvaltningsorganets systemleverandører som må sette i gang kommandoene for å etablere sammenstillingen.»

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder kom for så vidt Sivilombudsmannen i forkjøpet allerede sommeren for to år siden. Han poengterte det samme i forbindelse med en klagesak undertegnede hadde mot Kristiansand kommune (sak 2017/7235):

«Kan en ekstern aktør med enkle midler foreta et maskinlesbart uttrekk av databasen, må lovens vilkår i utgangspunktet være oppfylt. Dette må gjelde selv om kommunen må betale for bistanden.»

Som jeg skrev innledningsvis, kan disse uttalelsene snu opp ned på situasjonen rundt innsyn i offentlige datasett som ligger hos eksterne driftsleverandører. At stadig flere datasystemer driftes av spisskompetente IT-miljøer er ikke lenger et faktum som taler imot innsyn. I stedet er det et argument i favør av bedre muligheter til å få utført avanserte sammenstillinger fra forvaltningens databaser.

Så får det bli opp til den enkelte kommune å lage driftsavtaler for datasystemene som også ivaretar hensynet til offentlighetsloven innenfor akseptable økonomiske rammer.