Med mindretallsregjering vil politikken som vedtas, bli mer styrt av tilfeldigheter, skriver Jan Inge Krossli. Fra venstre partilederne Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V) da den nye regjeringen ble presentert. Foto: Magnus K. Bjørke
Med mindretallsregjering vil politikken som vedtas, bli mer styrt av tilfeldigheter, skriver Jan Inge Krossli. Fra venstre partilederne Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V) da den nye regjeringen ble presentert. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nye grønne muligheter

Den uklare politiske situasjonen kan svekke det lokale selvstyret, men også gi kommunene nye muligheter i klima- og miljøpolitikken.

Klima- og miljøpolitikken er et viktig område hvor det kan bli ny dynamikk.

For en uke siden fikk Norge en fjerde utgave av Solberg-regjeringen: Fremskrittspartiet gikk ut, tilbake står en mindretallsregjering av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Kommunal Rapport har fulgt regjeringsendringene daglig i vår nettavis. Regjeringen og dens grunnlag i Stortinget har stor betydning for kommunesektorens rammebetingelser.

Når Frp går ut av regjeringen og tilbake i en «fri» rolle i Stortinget, blir situasjonen uoversiktlig og uforutsigbar. Også for kommunesektoren blir det vanskeligere å få gjennomslag for viktige saker. Politikken som vedtas, vil bli mer styrt av tilfeldigheter og hvilke hjertesaker partiene kan få gjennomslag for i forhandlingene om statsbudsjettet.

Skole, eldreomsorg og andre kommunale oppgaver kan være blant hjertesakene, men de konkrete vedtakene vil ikke alltid være i kommunenes interesse. Partiene på Stortinget får større behov for å sette sitt stempel på gjennomslagene, og det betyr ofte å styre mer hvordan kommunene skal løse sine oppgaver.

En mindretallsregjering med uklart flertall kan altså føre til mindre lokalt selvstyre.

Uten Frp, kan sentrumspartiene få gjennom litt mer penger til kommunene i statsbudsjettet, men regjeringens økonomiske politikk vil ligge fast. Ny finansminister Jan Tore Sanner (H) kjenner kommunenes behov fra sin tid som kommunalminister, men vil også holde en stram hånd om budsjettet.

I Stortinget vil kommunenes frie inntekter bli et kort i budsjettforhandlingene, som både regjeringen og Frp kan komme til å kaste, fordi det er vanskelig å sette politisk stempel på dem.

Dette er den politiske situasjonen: Den nye trepartiregjeringen vil styre videre på Granavolden-plattformen. Det er en samarbeidsinvitasjon til Frp i opposisjon, med et løfte om at Frp beholder sine seire i regjering hvis de støtter regjeringen i Stortinget.

Frp har på sin side frikoblet seg fra Granavolden-plattformen og ønsker heller ingen forpliktende avtale med regjeringen. Partiprogrammet skal være deres grunnlag i Stortinget.

Nestleder Sylvi Listhaug jubler over at Frp endelig er fri fra «fengselet» i regjeringen. Nå skal de slå seg løs og kjempe for sine egne saker. Men også Frps handlingsrom er begrenset. Hvis de ønsker regjeringsmakt i framtiden, må de vise seg som en partner med en viss lojalitet. Frp må kunne samarbeide om de politiske barna også etter bruddet.

Jo flere omkamper de tar om nederlag i Granavolden-plattformen, jo lettere blir det for regjeringen å se bort fra Frp-seirene i plattformen.

Mest sannsynlig vil regjeringen og Frp danne flertall i de fleste saker, inkludert statsbudsjettet for valgåret 2021.

Men situasjonen åpner også for to andre typer flertall, som også kan gi kommunene nye muligheter:

I enkelte saker kan Frp finne sammen med Arbeiderpartiet og andre rødgrønne partier.

Regjeringen kan også danne flertall med Ap og eventuelt andre rødgrønne partier – fordi de må hvis Frp sier nei, eller fordi de ønsker det. Men Ap vil være forsiktige med å inngå for mange forlik, som de selv mener bidro til valgnederlaget i 2017.

Klima- og miljøpolitikken er et viktig område hvor det kan bli ny dynamikk. KrF, Venstre, SV og MDG står klarest på den grønne siden av konfliktlinjen. De vil fra hver sin kant legge press på Høyre og Ap.

KrF-leder Ropstad har for eksempel utfordret Ap-leder Støre til å være med på å sette en tydelig grense for iskanten – hvor langt nord Norge skal lete etter olje. Her har verken Høyre eller Ap landet ennå.

Mer direkte relevant for kommuner og fylker er skjebnen til regjeringens bompengeavtale, som Frp fikk gjennom sist de truet med å gå ut av regjeringen. Byområdene kan håpe på mer til kollektivtransport og sykkelveier, uten krav om å kutte bompenger. Kystfylkene kan håpe på større velvilje for å støtte overgang til utslippsfrie ferjer og hurtigbåter. Samferdselsminister Hareide har satt klima på toppen av sin dagsorden.

Lenger fram, kan det borgerlige bruddet paradoksalt nok øke sannsynligheten for fortsatt borgerlig regjering etter valget i 2021.

Frp med blankpusset profil kan vokse, og de populære statsrådene Hareide og Raja kan løfte KrF og Venstre over sperregrensen.

Så spørs det om Frp vil støtte en regjering «de selv ikke er en del av», eller om det blir en ny start med Høyre og Frp.