Samferdselsministeren må møte Oslo og Viken

Frontene er harde mellom Oslo, Viken og regjeringen i transportpolitikken. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) krangler offentlig med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og ny rødgrønn fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap).

Striden står om to aktuelle saker som henger nøye sammen. Til uka starter de lenge planlagte forhandlingene om Oslopakke 3, som siden 2008 har vært en samlet plan for å bygge ut vei og kollektivtransport i Oslo og Akershus. Utbyggingen av E18 sørvest for Oslo er det store stridsspørsmålet.

Den andre saken er regjeringens tilbud til storbyområdene etter bompengeavtalen i regjeringen. Kommunene får kort sagt tilbud om mer penger til å bygge ut kollektivtransport mot at de samtidig reduserer bompengetakstene. Oslo og Viken tror ikke lavere bompenger lar seg kombinere med nullvekstmålet i persontrafikken.

Regjeringen og samferdselsminister Dale har sterke meninger om både E18, kollektivtransport og bompenger. De legger sterke politiske føringer på forhandlingene om Oslopakke 3, på tvers av lokale myndigheters ønsker. Problemet er at regjeringen ikke har noen formell rolle i disse forhandlingene, hvor vei- og jernbanedirektørene representerer staten.

Oslo og Viken vil ha samferdselsministeren til forhandlingsbordet. Dale må møte og ta politisk ansvar for den tilspissede situasjonen som regjeringen i hovedsak har skapt.

Undergravende bompengeavtale

Valgåret 2019: I løpet av våren fosset det nye partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) fram på målingene i flere store byer og deres omlandskommuner. Samtidig falt Fremskrittspartiet som en stein. Velgerne trodde ikke lenger på at bompengene ville gå ned med Frp i regjering.

Frp-ledelsen fikk panikk og krevde endringer i regjeringens politikk. To uker før valgdagen ble regjeringskrise unngått i bompengeavtalen mellom de fire partiene.

Det politisk alvorlige med bompengeavtalen er at den undergraver det skjøre byggverket av samarbeidsavtaler i transportpolitikken, hvor stat, fylker og kommuner skal være likeverdige partnere.

Regjeringen overkjører de lokale partene når den på egen hånd endrer forutsetningene for avtalene og sier «take it or leave it» til kommuner og fylker. De har fått vite at regjeringens bompengeavtale er «en helhet» hvor det ikke kan forhandles om enkeltelementer. Det ligner statlig diktat.

Regjeringens uforutsigbare og konfronterende politikk kan få helt konkrete konsekvenser for utbyggingen av veier og kollektivtransport. Den rokker ved avtaler som er bygget på politiske kompromisser over mange år – mellom nasjonale og lokale myndigheter og mellom politiske partier på begge nivåer. Dette er enorme investeringer i infrastruktur som det bør være bred enighet om. Skal disse kompromissene holde, trengs det nettopp forutsigbarhet, langsiktighet og godt samarbeidsklima.

Dessverre ser vi nå at den transportpolitiske debatten er blitt enda mer polarisert. De brede kompromissene er vanskeligere å oppnå, og vi får i stedet en politisk kamp mellom skiftende politiske flertall nasjonalt og lokalt. Den sittende regjeringen må ta et stort ansvar for dette.

Må finne forhandlingsløsning

Rett før jul la regjeringen fram sitt forslag til bompengefinansiering av E18-utbyggingen. Dermed hoppet den bukk over forhandlingene om Oslopakke 3 som starter til uka. Regjeringen går inn for en mye større utbygging enn Oslo og Akershus ble enige om i 2016.

Også det forrige borgerlige flertallet i Akershus aksepterte en større utbygging, men det vil ikke det nye rødgrønne fylkesrådet i Viken. I deres politiske plattform ønsker de en mindre utbygging, og de vil ikke være økonomisk garantist for regjeringens utbygging. Byrådet i Oslo har hele veien vært imot planene.

Selv om samferdselsministeren formelt ikke har en rolle i Oslopakke 3-forhandlingene, virker de som en god mulighet til å forsøke å finne løsninger med Oslo og Viken for en helhetlig transportpolitikk i hovedstadsområdet – for både E18, Fornebubanen og bompengefinansiering.

Det store spørsmålet her er hvilken transportpolitikk som bidrar til å nå det ambisiøse målet om å kutte klimagassutslippene i Norge med 40 prosent det neste tiåret, slik Parisavtalen krever og det er bred enighet om på Stortinget. Transport står for 32 prosent av utslippene i Norge, og det sier seg selv at det vil kreve kraftige tiltak.