Kommunal saksbehandling som utelukker innsyn, er et demokratisk problem

Hva skjer med den grunnlovsfestede åpenheten, et avgjørende element i det norske demokratiet, når lokalpolitikken flytter inn i digitale løsninger? Det har Pressens offentlighetsutvalg undersøkt i en ny rapport.

Undersøkelsen handler om politikerportaler, som brukes av minst 156 av landets kommuner. Politikere i disse kommunene kan levere egne forslag til vedtak i portalene, og kommentere andres forslag i såkalte politikerbobler før kommunale møter formelt starter. Problemet er at dette i mange tilfeller er skjult for offentligheten.

Et avgjørende viktig element i det norske lokaldemokratiet er møteoffentlighet. Dette skal sikre borgerne rett til innsyn når folkevalgte organer, som et kommunestyre, behandler en sak.

For den enkelte innbygger er denne retten viktig. Det gir innsyn i saker om alt fra nedleggelser av skoler til innføring av eiendomsskatt og alle andre beslutninger kommunale politikere tar på vegne av innbyggerne.

Det er selvfølgelig også helt avgjørende for medier i hele landet. Journalister er åpenbart avhengig av at saksbehandlingen skjer i åpne rom, for at man skal kunne rapportere og undersøke saker politikerne behandler og gjør vedtak om.

Men sånn er det altså ikke alltid i norske kommuner. Et eksempel er hentet fra Larvik. Der opplevde en journalist i Østlands-Posten at politikerne diskuterte et forslag som var lagt inn i en digital politikerportal, og som ikke var synlig for ham eller andre som fulgte møtet. Journalisten ante ikke hva de snakket om, siden saken var saksbehandlet i en lukket boble.

Avisa og kommunen har vært involvert i en klagesak som har vært to ganger innom Statsforvalteren og Sivilombudet, i tillegg til at den har utløst en uttalelse fra Kommunal- og distriktsdepartementet om hvordan slike portaler kan brukes.

I Larvik var det stor motstanden mot å gi innsyn i møteportalen, eller «bobla» som den ble kalt. Til slutt ble det avklart at det må være åpenhet om og gis innsyn i endringsforslag og kommunikasjon som foregår i møteportalen, og som er tilgjengelig for alle medlemmene i kommunestyret eller utvalget. Det var en svært viktig avklaring.

Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt hvor stort omfanget av bruken av slike møteportaler er, og om kommunene tilrettelegger for åpenhet og innsyn eller ikke.

Kartleggingen viser blant annet at:

• 80 norske kommuner bruker portalene på en måte som er i tråd med offentlighetsprinsippet.

• 53 norske kommuner bruker portalene på en måte som vi mener er i strid med offentlighetsprinsippet.

• 34 av kommunene opplyser at årsaken til at de ikke er mer åpne, er tekniske begrensninger i løsningen.

• 7 kommuner har funnet kompromisser som sikrer åpenhet, selv om de tekniske løsningene begrenser dem.

Funnene presenteres i sin helhet i en rapport som legges fram på Norsk Presseforbunds åpenhetsseminar mandag 23. september.

Undersøkelsen viser også at flere kommuner har innført rutiner eller regelendringer som skal forhindre at forslag til vedtak legges inn i forkant av møtene, for å unngå å handle i strid med møteoffentlighetsprinsippet.

Les også:

«Bobla var død.» Lenge leve «Bobla»?

Andre kommuner har svart at de ikke ønsker en slik innstramming, fordi det gjør det vanskeligere for politikerne å forholde seg til de ulike forslag. Det gjør også mulighetene til å vinne fram med slike forslag lavere.

Derfor bør det presiseres: Forslag kan legges inn i en møteportal i forkant av et møte i et offentlig organ, uten at det strider med offentlighetsprinsippet. Kommunene må bare sørge for at allmennheten også får mulighet til å sette seg inn i dem så fort de er tilgjengelige for politikerne i utvalget.

Det er etter vårt syn bedre at forslag legges fram i god tid før møter, og at offentligheten får mulighet til å sette seg inn i dem, og at det legges opp til en åpen og opplyst offentlig samtale.

Leverandørene av de tekniske løsningene sier alle til oss at dette er mulig. Så da er spørsmålet hvorfor så mange kommuner velger saksbehandling i et lukket rom, i strid med regelverket.