Annonse
Kommunene må satse på kunstig intelligens
Bruk av KI vil være avgjørende for at kommunesektoren skal kunne løse oppgavene og møte alt som venter de nærmeste åra.
Rekrutteringskrise, utvikling av helse- og omsorgstjenester, effektiv saksbehandling og samordnet kommunikasjon med innbyggerne er stikkord. På disse og flere områder vil KI bidra til effektivisering og bedre tjenester. Målet må være å frigjøre arbeidskraftressurser inn i en tid hvor dette blir det største knapphetsgodet.
Problemet er at det må gjøres mer, og det må gjøres raskere.
Ifølge Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse er sektoren omtrent tredelt i bruken av KI.
Omtrent like mange har tatt i bruk, ikke tatt i bruk eller planlegger å ta i bruk KI.
Noe skjer altså. Det meldes om gode eksempler på KI-bruk i en rekke kommuner. Mange kommuner har også skolert toppledere i regi av digitaliseringsnettverkene til KS. Flere slike kompetansesatsinger er underveis.
Problemet er at det må gjøres mer, og det må gjøres raskere. Utviklingen på dette feltet er ikke lineær, men heller eksponentiell. Det kan få dramatiske konsekvenser fordi det vanligvis så teknologinysgjerrige Norge faktisk henger etter i internasjonal sammenheng på området. Det viser blant annet FNs E-Government Development Indeks.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung kommer om kort tid med en ny digitaliseringsstrategi. Den vil sikkert gi en god beskrivelse av situasjonen og hva som må være ambisjonen for offentlig sektor på området. Samtidig vil en slik strategi ikke fortelle sektoren eller den enkelte kommune i detalj hva som må gjøres.
Alle kommuner må gå i gang med å utforske mulighetene og se hvordan gevinster skal realiseres, slik det anbefales i rapporten Barrierer og muligheter i kommunal sektors arbeid med kunstig intelligens som KS fikk tidligere i år. Ikke minst må det arbeides på tvers av sektorer og i de ulike fag- og profesjonsgruppene som kommunene trenger.
Ansvaret for at dette kommer høyt på agendaen ligger hos toppledere og folkevalgte. Dette er ikke lett i en situasjon hvor for eksempel beredskapsarbeid skal prioriteres. Likevel har hver eneste kommune og fylkeskommune et selvstendig ansvar for dette.
Samtidig er ikke dette en oppgave kommuner kan løse hver for seg. Aldri har behovet for nettverk, samarbeidsorganer av ulike slag og partnerskap med leverandørene vært viktigere.
Staten må også med, blant annet ved å bygge ut en effektiv digital infrastruktur. Staten må dessuten legge vekk kravet om at kommuner skal betale tilbake gevinster de får som følge av statlig finansierte løsninger. Det er tilfelle for satsingen på e-helse.
