Kommunene trenger penger – Rødt vil gi dem det

Alle og enhver som leser en lokalavis, har sett hvordan tilstanden er rundt i landets kommuner om dagen. Skoler skal legges ned, ikke-lovpålagte tjenester kuttes. Driftsbudsjettet må flere steder kuttes til beinet.

Her om dagen var det en som bemerket til meg at han ikke misunte oss på Stortinget. Tro meg – vi får mye kjeft, mange ganger berettiget.

Jeg svarte han at jeg synes mer synd på lokalpolitikerne i disse dager. I by og bygd står lokalpolitikerne i vanskelige avgjørelser og har lister med tøffe kuttforslag som er lengre enn et vondt år.

Selvsagt er politikerne i den enkelte kommune ansvarlige for forsvarlig drift av kommunen sin, og enkelte kommuner har rett og slett ikke hatt kontroll på egen økonomi, samt gjort dårlige avgjørelser. Likevel, spørsmålet er om kommunesektoren som helhet rett og slett har blitt underfinansiert over tid. Jeg mener ja.

I fjor gikk 157 kommuner i null eller i minus. I år blir nok tallet enda høyere. 23 kommuner er nå oppført på Robek-lista, mot 12 ved utgangen av 2023.

I det mye omtalte brevet KS har sendt til alle partiene på Stortinget, står det blant annet:

«Det er urovekkende å se kontrasten mellom virkelighetsforståelsen i stortingssalen og landets kommune- og fylkestingssaler. I Stortinget skryter flertallet av et historisk godt kommuneopplegg. Ute hos lokalpolitikerne er det svært krevende».

Jeg er helt enig med KS, nå er det alvor. Selv etter den helt nødvendige påplussinga av kommunenes inntekter i nysalderingen og den varige økningen på 5 milliarder kroner, vil mange kommuner slite økonomisk fortsatt.

Rødt er partiet som gang på gang bevilger mest penger til kommunesektoren i våre alternative statsbudsjetter. Samlet økning til kommunesektoren i vårt alternative statsbudsjett for 2025, utover regjeringens bevilgninger, er på 15 milliarder kroner. Av disse er 4 milliarder frie inntekter til kommunene og 1 milliard i frie inntekter til fylkeskommunene.

Rødt foreslår å redusere rentenivået på lån fra Kommunalbanken med 0,25 prosentpoeng, noe som gir kommunene med lån her et noe mindre rentetrykk.

Vi foreslår både å senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester med 20.000 kroner og øke innbyggergrensen for å få tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester til 5.000 innbyggere. Det betyr mye både for brukerne det er snakk om, men også kommunene.

Vi foreslår også ekstra bevilgninger for å redusere egenandelene for barnevernsinstitusjonsplasser for kommuner med dårlig økonomi. For noen kommuner utgjør én slik institusjonsplass flere prosent av driftsbudsjettet.

Rødt foreslår en krisepakke til kollektivtrafikken for å opprettholde tilbudet og sikre flere avganger på 800 millioner kroner. Samtidig vil vi utvide regjeringas satsing med gratis ferje til å også gjelde båtruter, så vi setter av penger til det.

Lista er lang, men det er fordi vi mener det er helt nødvendig at kommunesektoren får den drahjelpen de trenger nå.

Kan vi bare kaste penger etter problemene i Kommune-Norge? Nei, det må også gjøres omstillinger og tenkes nytt. Det er et faktum i distriktene at mangel på arbeidskraft, en aldrende befolkning og færre mennesker er utfordringer som må tas på det største alvor.

Samtidig er sentraliseringspolitikken, som fortsetter også med Senterpartiet i regjeringskontorene, en annen utfordring, kombinert med kutt og nedskjæringer i kommunene som gjør distriktskommunene mindre attraktivt å bo i. Dette på tross av målsettingen i regjeringens distriktsmelding om at folketallet skal øke i distriktskommunene.

En strofe jeg ofte hører, er at noen kommuner vil gå tom for folk før de går tom for penger.

Det vil gjelde for noen, men for andre begrenser dårlig økonomi handlingsrommet såpass mye at man kan spørre om man i det hele tatt har noe særlig lokalt selvstyre, annet enn å råde over kutt og nedskjæringer.

Rødt mener kommunene nå må settes i stand til å tilby gode tjenester til folk i hele landet, uansett hvilket postnummer man har. Det haster, og jeg kan avslutte med å låne ordene til KS igjen: Nå er det alvor.