Kommunepolitikerne må ta energibeslutninger basert på fakta

Kommunene er nøkkelaktører i klima- og energiomstillingen. De har unik kompetanse og lokalkunnskap. Likevel trengs nye samarbeidsformer og mer faktabaserte beslutninger for en effektiv og rettferdig omstilling.

 Det er uten tvil viktig at lokalpolitikerne får uavhengig informasjon de kan stole på.

Vi står midt i en kompleks klima- og energiomstilling som innebærer at infrastruktur, produksjonsteknologi, organisasjonsformer og beslutningsprosesser er i endring.

Ny industri etableres, mens fossilorienterte sektorer må omstilles. Både samfunnet og naturen vil påvirkes. Derfor må vi trå varsomt for ikke å ende opp med å gi næring til naturkrisen og økte sosio-økonomiske forskjeller.

I Norge befinner kommunene seg i sentrum av omstillingen, med stort ansvar for beslutninger som vil prege både lokalsamfunn og landet de neste 100 årene.

Kommunenes beslutninger er viktige både for det offentlige og næringslivet. Skal norsk næringsliv klare en konkurransedyktig grønn omstilling, må de ha tilgang til bærekraftig energi.

For litt over ett år siden meldte Statnett at Norge innen få år vil få et kraftunderskudd. Samtidig tok NHO og LO initiativ til et trepartssamarbeid for et kraftløft, som regjeringen sluttet seg til.

Det store bildet er likevel: Det går for sakte, og det skjer ikke nok.

Snarere synes kraftunderskuddet å komme raskere enn antatt i flere regioner. Dette melder flere av Innovasjon Norges regionkontorer. De er bekymret for en manglende utbygging og tilgang til kraft, og varsler at dette forhindrer ønsket næringsutvikling i flere regioner.

I industrifylket Møre og Romsdal rapporteres det for eksempel om et kraftunderskudd som nesten kan måle seg med utfordringene Østlandet står overfor. I Telemark fører etablering av Google-senteret, med sitt enorme strømbehov, til at kraftunderskuddet kommer tidligere enn først antatt.

Retningen for energisatsingen tilsier ifølge energikommisjonen (NOU 2023:3) økt elektrifisering, økt kraftforbruk og massiv fornybar kraftproduksjon – i et tempo vi ikke har sett før.

Kommunene har fått et større ansvar for kraftutbygging, samt effektiv og fleksibel energibruk. Framover må de fatte mange store og små beslutninger i en situasjon hvor ulike interesser og virkelighetsforståelser står mot hverandre.

Dette krever kompetente beslutningstagere. Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS har understreket at beslutningene må være kunnskapsbaserte, veloverveide og basert på et godt, transparent, uavhengig og kvalitetssikret grunnlag for å sikre at kommunene har innbyggernes tillit.

Kraftløftet, i regi av trepartssamarbeidet, overleverte i januar anbefalinger til energiministeren. Der ble det slått fast at sentrale myndigheter, partene i arbeidslivet, bedriftene og ikke minst kommunene må trekke i samme retning skal vi klare å løse energiutfordringene Norge står i.

Samtidig anbefalte energikommisjonen at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for kommunene. Et slikt senter skal være en arena for kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling.

Ifølge en spørreundersøkelse EU-kommisjonen offentliggjorde nylig, referert til i Teknisk Ukeblad, svarte hele 68 prosent i EU at de ofte møter informasjon eller nyheter de mener er feilaktige.

Dette er en drastisk økning. Klima er, sammen med krigen i Ukraina, innvandring og skeives rettigheter, favorittemaene for desinformasjonskampanjer. Nettroll liker tydeligvis ikke energiomstillingen.

I en tid med økende polarisering, fake news og politisk motiverte sannheter er det krevende for lokalpolitikere å manøvrere og fatte gode strategiske beslutninger. Spesielt vanskelig kan det være i komplekse energisaker der mange hensyn må tas, og ulike energiformer skal fungere sammen. En løsning på et område kan utløse problemer for et annet.

Et kjent eksempel på dette er hvordan vindkraftsatsinger har skapt utfordringer for naturmangfoldet og urbefolkningen i Norge.

Det er uten tvil viktig at lokalpolitikerne får uavhengig informasjon de kan stole på. Derfor må forskningen komme sterkere på banen og bringe faktakunnskapen ut til lokalsamfunnene og kommunepolitikerne, slik at beslutningene som skal fattes, kan tas basert på kunnskap.

NTNU Energy Transition Initiative (NETI) har som formål å bringe faktakunnskap til beslutningstakere og å skape faktabasert dialog på tvers av sektorer. Vi ønsker sammen med Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) NTRANS og Gjærevollsenteret ved NTNU å utforske mulighetene for et energikompetansesenter for kommunesektoren, som gir kunnskap og løfter debatter. Derfor ønsker vi å få innspill til muligheter og utfordringer et slikt senter kan bringe, i tillegg til anbefalt innretning av dette.

Under Arendalsuka løfter vi temaet i en rundebordsdialog med ordførere, industriledere og forvaltningen.

Vi vil også svare positivt på en invitasjon fra trepartssamarbeidet om å bidra med forskningsbasert kunnskap inn i kraftløftet.