Kompetanse koster, men kompetanse­mangel kan fort koste mer

Selv i trange tider må man investere i kompetanse. Kommunene skal levere på oppgavene sine helt uavhengig av økte priser og trangere økonomi. Uten folkene som har kompetansen, vil det gå ut over oss innbyggere, og konsekvensene kan bli store.

Kommuneøkonomien er under press, og mange kommuner opplever stramme budsjetter. Da gjelder det å gjøre de riktige prioriteringene og investeringene. Å investere i dyktige mennesker med riktig kompetanse koster, men det bidrar til langsiktige besparelser og økt samfunnsverdi.

Det er viktig for innbyggernes rettssikkerhet at kommunene følger lover og regler, og fatter juridisk korrekte vedtak. Feil kan ha store konsekvenser for enkeltpersoner, spesielt når barn er involvert. Derfor må kommunene har juridisk kompetanse.

Likevel har ikke 47 prosent av landets kommuner jurister, ifølge Juristforbundets kommuneundersøkelse.

Ville du godtatt at en elektriker gjorde et kirurgisk inngrep på deg, spør Juristforbundet. Antakelig ikke. Likevel foretar mange ikke-jurister juridiske vurderinger daglig i mange kommuner. Det truer rettssikkerheten vår.

Ingeniører og sivilingeniører ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner som vann og avløp. Uten dem har vi ikke rent vann i springen. De fleste av oss tar det for gitt, men når det ikke er der lenger settes våre moderne liv flere århundrer tilbake. Barnehager og skoler må stenge dersom de ikke har vann, og for sykehusene er det katastrofalt å miste vannet.

En rapport fra Oslo Economics konkluderer med at selv om det har blitt flere med vann- og avløpsteknisk kompetanse så sliter kommunene, spesielt de små, med å få ansatt ingeniører og sivilingeniører. Særlig små kommuner taper kampen om arbeidskraften.

Med andre ord: Konsulentbransjen vinner konkurransen om arbeidskraften som er samfunnskritisk for kommunene.

Skolen skal sørge for at dagens unge får en best mulig start i arbeidslivet.

Det er i skolen fremtiden dannes. Med en solid skole med høy kvalitet, kan vi forebygge fremtidig utenforskap og sykefravær og skape flere arbeidstakere.

Det er altfor mange ukvalifiserte som underviser i skolen, det er altfor mange kvalifiserte lærere som skifter beite, og det er altfor få unge lovende som søker på lærerutdanningene.

Anerkjennelse av lektorer og læreres kompetanse i form av en bedre lønnsutvikling er avgjørende for å beholde og rekruttere flere dyktige folk til skoleverket.

I tillegg sliter mange kommuner med å andre yrkesgrupper, blant annet leger og psykologer, ifølge Generalistkommuneutvalget.

Ifølge en undersøkelse analyseselskapet Menon gjorde for Akademikerne, får to av tre små kommuner ingen eller veldig få kvalifiserte søkere til stillinger som lyses ut.

Kommunene er avhengige av mange yrkesgrupper for å gjøre jobben sin i det daglige og på sikt.

I en tid hvor vi står overfor økende klima- og miljøutfordringer, er akademisk kompetanse avgjørende. Naturvitere, ingeniører, arkitekter, økonomer og samfunnsvitere spiller en sentral rolle i å utvikle klimasmarte, inkluderende og gode lokalsamfunn. Deres innsats sikrer at byer og tettsteder ikke bare fungerer i dag, men også er rustet for fremtidens behov.

For å klare å vinne kampen om arbeidskraften, må kommunene våre være konkurransedyktige. Ifølge tall fra årets rapport fra Teknisk beregningsutvalg er lønnsforskjellen for mange høyt utdannede opp mot 300.000 kroner mellom privat og offentlig sektor.

Det sier seg selv at lønnsgapet til privat sektor må tettes dersom kommunene skal klare å beholde og rekruttere kompetente og dyktige ansatte for å utføre oppgavene sine på best mulig måte.