Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Åpenhet viktig for tillit

I den siste tids runder om idrettens indre liv, er åpenhet et begrep som ofte brukes – dels som en verdi i seg selv, dels som noe det er vanskelig å definere.

Kommunesektorens etikkutvalg vil bidra til å sette åpenhet på dagsordenen, både for å klargjøre og veilede. For spørsmål om hvordan åpenhet skal praktiseres er ikke bare

Åpenhet i form av innsyn og etterprøvbarhet er grunnlaget for en tillitskapende kommunal forvaltning.

utfordringer for idretten og andre frivillige organisasjoner, eller for DNB og andre banker vi burde ha tillit til. Det er i høyeste grad viktig for en tillitskapende forvaltning i kommunene og i annen offentlig virksomhet. Og det er spesielt viktig at alle aktører har en felles oppfatning av hvordan åpenhet skal forstås.

På Transparency Internationals hjemmesider kan man lese om kravet om åpenhet at «alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon, bør ha rett til å vite hvilke fakta og tall som ligger til grunn for beslutningen, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Det er hva prinsippet om åpenhet eller offentlighet (transparency) dreier seg om. Tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig). Kort sagt på en måte som er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder.»

I Norge har vi ikke bare en offentlighetslov som gir rett til innsyn i forvaltningens beslutninger, vi har også klare bestemmelser i straffelovgivningen som kriminaliserer utilbørlige fordeler i stillinger, verv eller oppdrag. Å gi eller motta utilbørlige fordeler defineres som korrupsjon.

Et viktig tema i straffeloven er hvilke handlinger, vederlag eller tjenester som kan utgjøre en utilbørlig fordel. Slike fordeler kan være økonomiske, som betaling i kontanter, biler, gratisreiser, oppvartning eller aksjer, eller det kan være ikke-økonomiske som heder og ære, løfter om framtidig ferietur eller kontrakt, medlemskap i en eksklusiv forening, seksuelle tjenester eller privatskoleplass.

Selv om offentlighetsloven først og fremst gjelder offentlig forvaltning, gjelder den generelle lovgivning og dens verdigrunnlag for alle. «Ingen er hevet over loven», understreker Transparency International, som veileder og samarbeider med kommunesektoren.

Åpenhet om verv, roller, medlemskap, gaver og annet som kan skape rollekonflikter eller ha betydning for innbyggernes tillit til kommunene, var ett av temaene på Etikkutvalgets konstruktive møte med kommunene i Møre og Romsdal nylig. Ordførere og rådmenn satte åpenbart pris på at etikk dominerte dagsordenen, og Etikkutvalget fikk luftet mange synspunkter og ta del i viktige erfaringer fra den lokale forvaltningen.

Gode uttrykk fra Kyst-Norge om varsling som moralsk ekkolodd eller direkte tale om hva som er verst av blind tillit eller etisk døvhet, krydret debatten. Bevisst folkevalgt håndtering av en pengegave til kommunen – med og uten bindinger – ble nyttig læring og avklaring for alle.

Og selv om alle rister på hodet over Berlusconis definisjon av hvor mange vinflasker i gave som ikke er korrupsjon (24), er det nødvendig å drøfte hvor streken skal gå. Da er det viktigere enn mange tror å stimulere til etisk refleksjon. En høy bevissthet, god kunnskap om kommunens etiske regelverk og åpenhet i praktiske handlinger skaper et bedre klima både for folkevalgte og ansatte enn strenge kontrollregimer.

Spørsmål om gaver kommer ofte til debatt. De fleste kommuner og fylkeskommuner har etiske regelverk som gir tilstrekkelig veiledning her. Men det kan i seg selv være tillitsbyggende at det utad mot innbyggerne synliggjøres hva kommunen gjør for å sikre upartiskhet og likebehandling.

I Difis innbyggerundersøkelse i 2015 svarte 47 prosent at de tror at ulike former for korrupsjon som bestikkelser, smøring og favorisering forekommer i stor eller svært stor grad både i kommunene og staten. Dette viser hvor viktig det er å synliggjøre kommunenes etiske retningslinjer og deres korrupsjonsforebyggende arbeid. Det kan gjøres i form av regler om grenser for gaver, eller ved å ha eget gaveregister.

I staten er det utgitt en egen veileder om gaver i tjenesten. Den beskriver situasjoner og dilemmaer, og gir viktig og praktisk veiledning i hvordan man skal handle i en gitt situasjon.

Å ha rutiner om åpenhet rundt interesser og medlemskap kan også være med på å skape en større bevissthet blant folkevalgte og ansatte om de utfordringene kryssende interesser kan føre til. Det kan bidra til å bedre forståelsen for hvor grensen går for det akseptable.

Åpenhet er selvsagt viktig for demokratiet. En undersøkelse KS tidligere har fått gjennomført, viser at åpenhet i form av innsyn og etterprøvbarhet er grunnlaget for en tillitskapende kommunal forvaltning.

Etikkutvalget anbefaler at kommunene legger opp til åpenhet gjennom bestemmelser, klargjøring og synliggjøring, og ikke minst jevnlige debatter om regelverk og praksis. Det er fort gjort å rive ned tillit når søkelyset settes på uheldig praksis. Det søkelyset må vi alle tåle.