Illustrasjon: Sven Tveit

Varsleren fra Skjervøy

Kronikk. Varslere er en viktig informasjonskilde når det dukker opp mistanke økonomisk kriminalitet. I Skjervøy handler det om 15 millioner kroner som til dels er sporløst forsvunnet.
21.4 2016 09:03

Han varslet om kritikkverdige forhold første gang for ti år siden. Han fikk trussel om represalier for fire år siden. Han fikk omsider varslerstatus i januar i år fordi han hadde avdekket mulige habilitetsproblemer og mulig arbeidssvikt i egen organisasjon knyttet til Skjervøy-saken.

Kontrollutvalget i kommunen nølte med å ta tak i saken, til tross for betydelig dokumentasjon fra varsleren.

Kommunerevisjonen gjennomførte en forvaltningsrevisjon i fjor og dokumenterer der en rekke misligheter. Deres rapport gir grunn til mistanke om økonomisk kriminalitet ved samrøre mellom kommune og næringsliv. En tidligere ordfører, en tidligere menighetsrådsleder og flere medeiere og tillitsvalgte i diverse virksomheter er mistenkte. Men Troms politidistrikt ville ikke ta i saken.

En varsler eller fløyteblåser er en person som mener å ha oppdaget eller avdekket og derfor varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i virksomheten der vedkommende er ansatt eller involvert.

En fløyteblåser var opprinnelig en person som var vitne til et ran, og som påkalte oppmerksomhet ved å blåse i en fløyte. I dag brukes begrepet om en person som påkaller oppmerksomhet om uakseptable forhold knyttet til egen organisasjon.

Skjervøy kalles kystbyen i Nord-Troms. Kommunen har nesten 3.000 innbyggere. Læstadianerne står sterkt på Skjervøy. For dem er det ikke nødvendigvis norsk lov, men snarere Guds lov, som gjelder – det vil si egen tolkning av Guds lov.

Lovbrudd kan tilgis av betrodde i menigheten. I likhet med Smiths Venner og andre religiøse bevegelser er solidaritet og lukket fellesskap viktige verdier.

Skjervøy-saken handler om 15 millioner kroner som til dels er sporløst forsvunnet fra Skjervøy kommune til diverse virksomheter. «Etter det revisor har funnet ut, var det ikke dokumentert hvilke av de fakturerte utbedringene som faktisk var utført», står det blant annet i granskingsrapporten.

Varsleren har fulgt med på Skjervøy-saken i mange år. Han har samlet dokumentasjon som han har formidlet til politikere, ressurspersoner og egen etat. Han har engasjert seg mot det han kaller mafialiknende tilstander der bedrageri og korrupsjon kan være ingredienser.

Han ga uttrykk for at ordføreren hadde etablert kommunale aksjeselskaper for å hindre innsyn i protokoller og generalforsamlinger. Han reagerte på at miljøet tydeligvis kunne gjøre som de ville med innbyggernes penger.

Mange innbyggere frykter at det er mye de ikke vet om. Noen innbyggere mener at samfunnet på Skjervøy ikke lenger kan la seg trakassere av en gjeng læstadianere.

Det er svært utrivelig å være varsler. Det er ensomt. Når man ikke blir hørt, er det lett å utvikle konspirasjonsteorier, der alle tilsynelatende kjenner alle, der noen har snakket sammen, og der alle holder sammen mot åpenhet og rettferdighet.

Varsleren på Skjervøy har dokumentert en rekke tvilsomme/ulovlige handlinger, som han har samlet i et stort digitalt arkiv. Likevel ble granskernes intervju med ham ikke tatt med i granskingsrapporten fra kommunerevisjonen, kanskje fordi det kunne komme fram i ettertid hvilken slapp jobb de hadde gjort som kommunerevisorer i mange år.

Kontrollutvalget i kommunen nølte med å ta tak i saken, til tross for betydelig dokumentasjon fra varsleren.

Som så mange andre varslere, gikk også denne varsleren til mediene da han ikke ble hørt. Avisen Nordlys og NRK Troms har fulgt Skjervøy-saken i flere år. Selv om journalister skal holde avstand og bare rapportere, er de like overrasket som gravejournalister i Dagens Næringsliv pleier å være, når de avslører misligheter og kriminalitet som så mange har visst om svært lenge.

Nesten alle de store økokrimsakene her i lander er blitt avslørt av gravejournalister som ble kontaktet av varslere. Det handler om varslere som blir ignorert, oversett og trakassert internt.

Kapital avslørte styreleder og konsernsjef i Finance Credit, Aftenposten avslørte administrerende direktør i Nedre Romerike Vannverk, mens Dagens Næringsliv har avslørt finansakrobater. Alle sakene endte med mer enn seks års fengsel.

TV2 avslørte Store Norske-saken, der det endte med to års fengsel for administrerende direktør.

Det har vært 405 økokrimsaker blant eliten – såkalte hvitsnippsaker – omtalt i mediene fra 2009 til 2015. Journalister avslørte 101 hvitsnippforbrytere (25 %), offer avslørte 13 %, bostyrere 11 %, internrevisorer 11 %, skattefunksjonærer 6 %, bankansatte 4 %, eksternrevisor 4 % og politiet bare 2 %. Andre avslørte resten.

Varslere – som varsleren på Skjervøy – er en viktig informasjonskilde når det dukker opp mistanke om økonomisk kriminalitet. Mange granskingsprosjekter er utløst av varsling, ofte etter at de ansvarlige først forsøkte å stikke hodet i sanden og håpet ryktene gikk over av seg selv. En varsler er en personbasert informasjonskilde, som også kan henvise til stedsbaserte, arkivbaserte og teknologibaserte informasjonskilder.

Skjervøy-saken er ikke avsluttet. Kanskje vil den ri kommunen som en mare i ti år til. Varsleren har ikke tenkt å gi seg.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!