Tre øykommuner – Utsira (bildet), Kvitsøy og Træna – vil miste betydelige inntekter med det nye inntektssystemet. Foto: Tone Holmquist
Tre øykommuner – Utsira (bildet), Kvitsøy og Træna – vil miste betydelige inntekter med det nye inntektssystemet. Foto: Tone Holmquist
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kommunereformen og øykommunene

Det er urimelig at småkommuner med sårbarhet som skyldes geografi, mister inntekter fordi inntektssystemet er innrett for å nå politiske mål om endringer i kommunestrukturen.

En forutsigbar og sterk kommune-økonomi er en forutsetning for at «ufrivillige småkommuner» skal kunne være gode kommuner.

Kommunereformen skal oppfylle fire intensjoner. For det første skal reformen forbedre kommunenes evne til å tåle økonomiske svingninger uten at det går utover tjenestetilbud, kvalitet og kapasitet.

Med utgangspunkt i en tvilsom oppfatning av at små kommuner leverer tjenester av dårligere kvalitet enn store, skal reformen for det andre forbedre kvaliteten på kommunenes tjenesteproduksjon.

Den tredje intensjonen er at reformen skal styrke kommunen som arena for lokalt folkestyre, mens å styrke kommunen i rollen som samfunnsutvikler er den fjerde intensjonen.

Intensjonene er faglig og politisk omdiskuterte, men reformen har flertall på Stortinget og vil bli gjennomført for å forsøke å oppfylle disse fire intensjonene.

Utfordrende geografi gjør at noen kommuner ikke kan bli større, uten at dette undergraver intensjonene kommunereformen er ment å oppfylle. Regjeringen anser derfor slike kommuner for å være «ufrivillig små». Her er det forhold som kommunestyrepolitikerne ikke rår over som gjør at kommunen forblir liten.

Regjeringen skiller altså mellom kommuner som «kan slå seg sammen», og kommuner som «ikke kan gjøre det» på grunn av forhold utenfor kommunens maktområde.

Skillet mellom «ufrivillig små» og «frivillig små» er tatt inn i regjeringens forslag til nytt inntektssystem, som er innrettet for å nå politiske mål om større kommuner. Gjennom at basistilskuddet graderes etter strukturkriteriet og småkommunetilskuddet graderes etter Distriktsindeksen, får noen kommuner inntektsbortfall, mens andre opplever inntektsvekst. Kommuner som scorer høyere enn 35 på Distriktsindeksen, får trekk i småkommunetilskuddet.

Øykommuner uten fastlandsforbindelse er kommuner som står i en særstilling når det kommer til geografi. Her styres all samferdsel av rutetabellen og kapasiteten på ferja og for et par av kommunene også av småflyet/helikopteret.

For disse kommunene er samferdselen sårbar for vær og mekaniske/tekniske hendelser – noe også annen kritisk infrastruktur (som bredbånd) er. Ofte mangler alternativ ved svikt, og det å få reparert eller mobilisert alternativ kan ta lang tid.

I rapporten Øykommune etter kommunereformen. «Ufrivillig småkommune», men robust? har Norsk senter for bygdeforskning gått gjennom hva som må til for at kommunereformens fire intensjoner også kan sies å gjelde øykommuner uten fastlandsforbindelse.

Gode, ufrivillige småkommuner etter kommunereformen er en logisk følge av at regjeringen anerkjenner det at det finnes kommuner som ikke har andre valg enn å fortsette som liten. Inntektssystemets gir «frivillige småkommuner» betydelige inntektsbortfall, mens «ufrivillige småkommuner» får inntektsøkning. For eksempel ser Ørskog, en kommune regjeringen åpenbart anser å være «frivillig liten», ut til å kunne få et inntektsbortfall på 6,5 millioner kroner (KS-prognose), mens øykommunen Røst, en kommune som anses å være «ufrivillig liten», ser ut til å få en inntektsøkning på 1,8 millioner kroner.

En forutsigbar og sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for at «ufrivillige småkommuner» skal kunne være gode kommuner som leverer tjenester av god kvalitet også etter kommunereformen.

Ser vi på virkningene av det nye inntektssystemet, finner vi at de fleste øykommunene får økning i overføringene fra staten. Men tre øykommuner ligger an til å få betydelige inntektsbortfall. Endringene som følger av graderingen av småkommunetilskuddet representerer ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet et inntektstap på 2.599.000 kroner for Kvitsøy, 1.589.000 kroner for Utsira og 1 .517.000 kroner for Træna.

Disse tre øykommunene kvalifiserer med regjeringens forslag til nytt inntektssystem ikke til fullt småkommunetilskudd. Årsaken er å finne i Distriktsindeksen, som er satt sammen av indikatorer som ikke fanger opp øykommuners særlige sårbarhet, som gjør at øykommunene i lange perioder kan være isolerte.

Det er urimelig at småkommuner med sårbarhet som skyldes geografi, og ikke manglende vilje til å gå sammen med naboen, får inntektsbortfall med et inntektssystem som er innrettet for å nå politiske mål om endringer i kommunestrukturen. Inntektsbortfallet bidrar for disse tre øykommunene til å undergrave kommunereformens intensjon om kommuner med tåleevne til å levere gode tjenester på tvers av svingninger i kommuneøkonomien.

For at øykommunene som «ufrivillige småkommuner» skal komme ut av kommunereformen som «robuste kommuner», bør det innføres et tak for hvor høyt øykommuner uten fastlandsforbindelse kan score på Distriktsindeksen. Om dette taket settes til 35, vil alle øykommunene kvalifisere til fullt småkommunetilskudd.

Slik vil også de tre øykommunene med inntektsbortfall få ta del i inntektsveksten regjeringen legger opp til at «ufrivillige småkommuner» skal ha med det nye inntektssystemet.