Illustrasjon: Sven Tveit

Vennskap i vår digitale tid

Kronikk. Selv om unge i dag sitter mer hjemme, lever vennegjengen i beste velgående. Også forholdet mellom foreldre og barn synes å ha styrket seg.
18.8 2016 08:24
Når kommuner skal utvikle treffsikre ungdomstilbud, er det viktig å ha i mente at one size doesn’t fit all.

I mer enn 300 kommuner er 300.000 tenåringer blitt spurt om hvordan de har det på skolen, i fritiden, med foreldrene, med venner og med seg selv. Svarene gir et unikt verktøy for å kartlegge betingelser for det gode ungdomsliv i Norge.

Denne uken lanseres Ungdatas nasjonale rapport, som oppsummerer svarene til ungdommer som har deltatt i de lokale ungdomsundersøkelsene siden 2010.  Et tema av særlig interesse er vennskapets posisjon i vår digitale tid, og mekanismer for innenfor- og utenforskap.

Digitalt vennskap

Unges uteorienterte fritid er delvis erstattet av hjemmesitting foran en skjerm. Fra voksenverdenen medfører dette en bekymring over stillesittende ungdomsliv og manglende arenaer for dannelse av vennskap.

Det er imidlertid ikke grunn til den store bekymringen. Pokémon Go har sendt ungdommen ut på milelang jakt etter virtuelle monster, og i Ungdatas tallmateriale er det lite som tyder på at kraften i jevnalderfellesskapene er svekket.

Til tross for at unge i dag sitter mer hjemme, besøker hverandre mindre og ikke henger ute med venner like ofte som før, lever vennegjengen i beste velgående. Seks av ti oppgir at de er del av et større vennenettverk. 25 prosent er vanligvis sammen med én eller to faste. Det er omtrent like mange i dag som for noen år siden som opplever å ha en nær venn de kan betro seg til.

For de aller fleste bygges vennskap, sosiale nettverk og relasjonell kompetanse også online. I vår digitale tid er ikke vennskapets posisjon i ungdomslivet forringet, det har nok bare tatt litt andre former enn før.

Forholdet mellom foreldre og barn synes å ha styrket seg. Man kunne tenke seg det motsatte; at konflikter rundt skjermtid og «uvirksomme» tenåringer bidro til større avstand. Men ifølge ungdommen selv er flere fornøyde med sine foreldre enn for få år siden. Foreldrene tar del i barnas hverdagsliv, og flere oppgir at foreldrene kjenner vennene deres. Dette til tross for at unge tilbringer mindre tid hjemme hos hverandre.

Det er fristende å si at vi er blitt flinkere foreldre, men alene holder ikke forklaringen. Også ungdomsrollen har endret seg. Det er ikke slik at barn og foreldre lever «på forskjellige planeter» hvor synspunkter, verdisett og grenser for hva som er lov og ikke lov, skiller seg kraftig fra hverandre. Det synes å være stor enighet om ungdomslivets rammer, begrensninger, plikter og ansvar, og dagens unge trenger ikke lenger føre generasjonskamper for å bli sett, hørt eller forstått.

Sårbarhet og mobbing

Men årets rapport gir også glimt av medaljens bakside. 2 prosent sier de ikke er sammen med jevnaldrende. Noen flere jenter enn før plages av ensomhet og mangler en fortrolig venn. Selv om kjønnsforskjellene er små, er det også en liten økning i andelen jenter som opplever å bli truet, frosset ut eller plaget av jevnaldrende.

Hvilken rolle spiller sosiale medier i en slik utvikling? Vi vet ikke ennå, men vi vet at det finnes sårbare unge som ikke tar del i de gode og trygge jevnalderfellesskapene, verken online eller offline.

Mobbing og utestengelse svekker unges livskvalitet. Ungdata viser at dette gjelder både utøver og offer. For til tross for den ujevne maktbalansen, deler disse to gruppene noen felles kjennetegn som øker risikoen for marginalisering. Begge gruppene er mindre fornøyde med egne foreldre. De har flere fysiske plager, dårligere psykisk helse, mistrivselen på skolen er høy, og de skulker mer. De trives heller ikke like godt i lokalmiljøet, noe som forteller at utfordringene ikke er avgrenset til skolearenaen.

Interessant er det da at alternative fellesskap, som frivillige organisasjoner, synes å være viktige. På denne valgfrie arenaen deltar både mobbere og de mobbete i like stor grad som sine jevnaldrende. Dette forteller oss at offline arenaer der ungdom med felles interesser kan møtes ansikt til ansikt er viktig for bygging av både vennskap og nettverksressurser.

En sammensatt ungdomsgruppe

Når kommuner skal utvikle treffsikre ungdomstilbud, er det viktig å ha i mente at «one size doesn’t fit all». Parallelt med at de fleste lever gode ungdomsliv, står i mange i en sårbar situasjon hvor de trenger ekstra hjelp og støtte.

Vi må også huske at fem tenåringsår er så mye lenger enn fem voksenår. Den usikre og hormonelle 13-åringen som venter på sitt første kyss har en lang og formende reise til han eller hun står som en myndig 18-åring med lappen i hånda og vinker farvel til sine foreldre. En ungdomspolitikk som tar hensyn til at ungdomsgruppen er sammensatt, kan bidra til at reisen mot voksenlivet blir bedre for mange.

 

Kilde: Anders Bakken (2016). Ungdata. Nasjonale resultater 2016, NOVA Rapport 8/16. Oslo: NOVA

Rapporten kan lastes ned her: www.ungdata.no 

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.