Illustrasjon: Sven Tveit

Lobbyismen må være åpen

Kronikk. Lobbyisme og påvirkning kan innebære demokratiske utfordringer. Hver kommune bør ha høy bevissthet rundt dette.
15.9 2016 09:20
Åpen kalender for ordfører og andre politikere kan være et viktig tiltak.

I min tid som stortingsrepresentant på 1980-tallet, gjorde jeg en interessant observasjon: Det var et hav av forskjell mellom den noe usystematiske og tilfeldige lobbyvirksomheten til kulturlivets mange aktører og den profesjonelle påvirkningen fra oljenæringens samfunnskontakter. For de av oss politikere som hadde sympati for kulturlivets vilkår, ble det av og til nødvendig å gi kulturfolkene noen lynkurs i hvordan Stortinget fungerte.

Det har nok jevnet seg mer ut i dag. Men påvirkning skjer, og Kommunesektorens etikkutvalg har startet en diskusjon om behovet for kjøreregler – både for politikere og ansatte.

Transparency International Norge definerer lobbyvirksomhet som påvirkningsarbeid overfor beslutningstakere med sikte på å fremme et syn, en interesse, eller bringe fram viktig beslutningsinformasjon.

Lobbyvirksomheten kan skje direkte overfor folkevalgte representanter, de politiske organene eller offentlig ansatte. Det kan dreie seg om å få i stand formelle eller uformelle møter for å presentere informasjon og hensyn som beslutningstakerne bør være kjent med. Det kan være presentasjon av formelle høringsuttalelser, eller mer indirekte opinionspåvirkning.

I et åpent demokrati kan slik lobbyvirksomhet være en verdifull og meropplysende del av beslutningsgrunnlaget. At ulike interesser blir presentert for politikerne kan bidra til å styrke tilliten mellom folkevalgte og innbyggerne.

Påvirkning er dermed en helt legitim aktivitet, men som i mange andre beslutningsprosesser er det behov for årvåkenhet og refleksjon.

Lobbyvirksomhet kan også innebære utilbørlig påvirkning og innflytelse der for eksempel sterke interesser får oppmerksomhet og blir tillagt vekt, mens konkurrerende eller motstridende interesser uten tilsvarende ressurser ikke når fram med sin informasjon og dermed kan stå i fare for ikke å bli hørt eller tatt hensyn til. I verste fall kan en slik skjevhet svekke kommuneadministrasjonens faglige uavhengighet, svekke likebehandlingen og være et demokratisk problem.

Dersom noen legger et utilbørlig press på politikerne, kan det bli vanskelig å håndtere. Dette kan være for eksempel i saker hvor bestemte utfall kan gi store økonomiske gevinster for dem som berøres, og hvor mye står på spill for enkeltpersoner og for samfunnet.

Risikoen for utilbørlig press gjennom lobbyvirksomhet oppstår særlig når virksomheten foregår skjult. Derfor er åpenhet også om påvirkning et ubetinget gode og en garanti for en ryddig prosess. Dette kan være åpenhet om hvem som tar kontakt om hvilke saker, synliggjøring av begrunnelser for vedtakene og informasjon om mer indirekte kontakt, for eksempel gjennom kommunikasjonsbyråer som er betalt av noen for å påvirke beslutningsgrunnlag, premisser og politiske vedtak.

Dersom det ikke er kjent for omverdenen hvem som har forsøkt å påvirke gjennom lobbyvirksomhet, eller hva slags form for kontakt lobbyistene har hatt med beslutningstakerne, kan det redusere tilliten til at beslutningsprosessene har gått riktig for seg. Svekket tillit i slike prosesser er i seg selv et demokratisk problem.

Folkevalgte både her i Norge og i andre land peker på behovet for å sikre åpenhet og ryddighet gjennom for eksempel utarbeiding av retningslinjer. Mange land har regler rundt lobbyisme på nasjonalt nivå, og EU har også et åpenhetsregister: «European Transparency Register», hvor hensikten er å vise åpenhet om hvem som driver lobbyvirksomhet overfor EUs institusjoner.

Etikkutvalget drøfter nå om det er behov for slike retningslinjer også i norske kommuner.  Noen har kanskje dette allerede innebygd i etiske retningslinjer eller i retningslinjene for en sunn forvaltning. Uansett bør hver kommune ha høy bevissthet rundt de demokratiske utfordringene som lobbyisme og påvirkning kan innebære.

Det handler om hvordan kommunens ansatte, ledere og folkevalgte skal forholde seg til lobbyvirksomhet. Derfor  er det naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende saksbehandlingsregler som på mange områder allerede begrenser muligheten til utilbørlig lobbyvirksomhet. Arkivregler og innsynsrett skal også sikre etterprøvbarhet og dermed gi mulighet til å kontrollere at beslutningsprosessen har gått riktig for seg. Dermed bør kanskje råd angående lobbyvirksomhet være på et mer overordnet nivå, slik at noen sentrale hensyn løftes fram.

Det sentrale er å sikre en atferd fra både kommunens folkevalgte og ansatte som forhindrer at lobbyistene legger utilbørlig press på beslutningsprosessene. Derfor trengs bevisstgjøring og holdningsskaping.

Viktige stikkord for slik bevisstgjøring er åpenhet, kontaktformer og tilbakemelding. Åpen kalender for ordfører og andre politikere kan være et viktig tiltak, i tillegg til åpenhet omkring møter med lobbyister. Arkivering av slik informasjon vil styrke åpenheten og lette eventuelle innsynsbegjæringer.

Med klare signaler om hvordan kommunens beslutningsprosesser foregår, og om reglene for habilitet og offentlighet, burde man ha et godt grunnlag for ryddige demokratiske prosesser.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!