Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Bør de primært henlegge trygdesvindelsaker eller hvitsnippsaker, spør Petter Gottschalk. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva skal politiet prioritere?

Kronikk. Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Bør de da prioritere trygdesvindel eller hvitsnippkriminalitet?
21.12 2016 08:20
Hvor mye går tapt ved trygdesvindel kontra hvitsnipp-kriminalitet?

Sosialtjenesten i kommunene har 5.000 ansatte ved lokale Nav-kontorer. Sammen med de 15.000 statlig ansatte avdekker de stadig trygdesvindel.

Hittil i år har Nav anmeldt 907 personer til politiet for svindel av 190 millioner kroner. Det blir i gjennomsnitt 200.000 på hver. Med 907 anmeldte personer for trygdesvindel og dessuten 600 anmeldte personer som ikke har oppgitt at de bor i utlandet, blir store politi- og påtaleressurser belagt med straffesakene. Spørsmålet er om det er riktig ressursbruk, eller om politiet i stedet bør henlegge de aller fleste og kun forfølge de aller største trygdesvindlerne.

Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Både økoteamene i politidistriktene og det sentrale Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet er underbemannet med varierende kompetanse. Politiet må derfor prioritere sine ressurser ved å henlegge en stor del av sakene. Bør politiet primært henlegge trygdesvindelsaker eller hvitsnippsaker?

De to sakstypene er på mange måter to ytterpunkter på skalaen for økonomiske forbrytere. Mens trygdesvindel blir begått av personer som i utgangspunktet har behov for økonomisk hjelp fra fellesskapet for å leve anstendige liv, blir hvitsnippkriminalitet begått av personer i samfunnseliten som misbruker sine posisjoner til å berike seg selv eller virksomhetene de er tilknyttet.

En dømt trygdesvindler og en dømt hvitsnippforbryter kan illustrere de to ytterpunktene.

Trygdesvindleren er 73 år gammel og dømt til ubetinget fengsel i ett år og seks måneder i Agder lagmannsrett. Hun hadde fått utbetalt uførepensjon på i underkant av 1 million kroner over 5,5 år, uten å oppgi at hun samtidig hadde inntekter av spåkonevirksomhet på til sammen minst 1,7 millioner kroner. Inntekten av spåkonevirksomheten var heller ikke oppgitt til skatteetaten.

Hun jobbet som spåkone i en virksomhet som drev spåkonetjenester over telefon. Virksomheten ble markedsført i aviser og ukeblader. Hver spåkone hadde sitt artistnavn og sine særskilte telefonnummer. Innringerne ble belastet med medgått tid og betalte i de fleste tilfellene over telefonregningen. Minuttprisen var 7 kroner.

Agder lagmannsrett fant det imidlertid bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at hun har mottatt godtgjørelse ved sin spåkonevirksomhet utover de 5.000 kronene som er oppgitt til skattemyndigheten og Nav. Lagmannsretten så bort fra muligheten for at andre personer kan ha benyttet det samme telefonnummeret, eller at det har skjedd sammenblanding av forskjellige spåkoner.

Hvitsnippforbryteren er 63 år gammel og dømt til ubetinget fengsel i ett år og fire måneder i Gulating lagmannsrett.

Han opprettet et selskap i Skottland og eide to millioner aksjer i selskapet. Det ble foretatt en emisjon i selskapet, og det ble utstedt seks millioner nye aksjer til nye aksjonærer. Deretter ble alle aksjene i selskapet overdratt til et nytt selskap på Kypros. Han opprettet deretter et selskap på Isle of Man og var eneaksjonær i det selskapet. Han overførte alle aksjene sine fra Kypros til Isle of Man.

Høyesterett forkastet anken hans, og dermed ble dommen for skatteunndragelse stående. Han ble dømt for samlet å ha unndratt 29 millioner kroner i inntekt og 200 millioner i formue fra beskatning. Unndratt inntekt og formue var knyttet til aksjeeie i utenlandske selskap registrert i Skottland, på Kypros og Isle of Man.

Han er utdannet sivilingeniør fra NTH og har vært aktiv i oljebransjen hele sitt liv. Han har vært administrerende direktør i flere drillingselskaper. Han har også bygd opp og drevet oljerelaterte selskaper i Norge.

For å kunne prioritere mellom trygdesvindel og hvitsnippkriminalitet, må man benytte kriterier. Man kan tenke seg sosiale kriterier, politiske kriterier, etiske kriterier og andre kriterier. Det enkleste kriteriet er kanskje økonomi: Hvor mye går tapt ved trygdesvindel kontra hvitsnippkriminalitet?

Proba Samfunnsanalyse regnet i sin tid på omfanget av trygdesvindel. Nav hevder i dag at summen av regnestykkene innebærer 8 milliarder kroner årlig. Manifest Analyse – en tankesmie på venstresiden – har engasjert seg i å beregne omfanget av hvitsnippkriminalitet. Alt tyder på at tallet blir langt større enn 8 milliarder.

Hvert år blir 58 hvitsnippforbrytere dømt til fengsel som følge av økonomisk kriminalitet for 12 millioner kroner hver. Vi vet dermed at hvitsnippkriminelle dømmes for økonomisk kriminalitet for til sammen 696 millioner kroner årlig.

Alle eksperter tror at dette er bare toppen av isfjellet, og at mørketallet dermed er stort.

Dersom man for eksempel kan anta at bare én av 20 blir tatt, blir tallet for hvitsnippkriminalitet langt større enn tallet for trygdesvindel. Men dette skal Manifest Analyse undersøke og presentere på sin årskonferanse i mars neste år.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!