Førerkort for ledelse?

Da den danske regjeringen gjennomførte sin kommunereform for snart ti år siden, satte regjeringen av store summer til utdanning av ledere i offentlig sektor. I dette lå det en erkjennelse av at store strukturreformer aldri kan lykkes uten kompetente ledere.

Nå er det Norge som står foran strukturreform, og behovet for kompetente ledere er det samme hos oss. Da trenger utdanningsinstitusjonene lærebøker som er på høyde med utfordringene.

Den nye boka til professor Jan Ole Vanebo – Ledelse og ledelsespraksis i det offentlige – er, etter min mening en slik bok, som bidrar med et interessant og ikke minst helhetlig perspektiv på ledelse.

Her tilbyr Vanebo et oversiktlig «veikart» å kjøre etter for alle som skal lede offentlige virksomheter, både i drift og ikke minst i omstilling.

Bruk av kartet krever at vi tar på oss «system»-briller, idet boka ser på organisasjoner og ledelse fra et systemperspektiv. Dvs. at den viser oss organisasjoners generelle bestanddeler, prosesser osv., og de generelle krav til ledelse som kreves for å få slike systemer til å fungere.

I dette perspektivet er ledelse en funksjon, dvs. bestemte aktiviteter/roller som generelt må ivaretas for å få en gruppe eller samling av grupper til å fungere formålsrettet. I praksis er dette ofte knyttet til formelle ledere, men må ikke være det.

En konsekvens av dagens satsing på myndiggjorte medarbeidere, er ifølge Vanebo at alle, på ulike nivåer, må kunne utøve en eller annen form for ledelse, både individuelt og i samspill med andre. Men for at dette skal fungere som en helhet (og det forventes jo overalt), og oppfylle virksomhetens formål, må all denne ledelsen også ledes.

I tråd med dette argumenterer boka sterkt for en helhetlig, systemisk forståelse av ledelse. Det er bare gjennom den samlete utøvelsen av ledelse vi kan få virksomheten til å fungere og videreutvikle seg som den skal.

Hvordan skal vi så innrette en slik samlet ledelsesfunksjon – et ledelsessystem – som spiller sammen til beste for virksomheten som helhet?

Vanebos grep er en «lisens»-ordning for ledelse, en slags parallell til den opplæring og praksis man må gjennom for å få førerkort for bil. Her skal lisensen inkludere kompetanse på virksomheters sentrale organisatoriske systemer og prosesser, indre og ytre interessenter osv., for å gi en helhetsforståelse av organisasjonen.

Når alle i en virksomhet er lisensiert, vil alle se dette, samt være kvalifisert til både å lede og spille med i det samlete ledelsessystemet.

Gjennom fire etapper, som hver tar for seg temaer knyttet til organisasjoners systemiske ledelsesbehov, legger boka grunnlaget for en helhetlig forståelse – eller lisens, om du vil – til å være leder i kommuner og andre offentlige virksomheter. Som for bilkjøring er det visse grunnleggende kompetanse- og ferdighetsområder ledere på alle nivå bør kunne dekke, skjønt i ulik grad og med ulik vekt på ulike nivåer. Vanebo understreker imidlertid at dette også må knyttes til praksis og tilpasses den enkelte virksomhet.

Selv om lisenstankegangen i boka kanskje skal forstås metaforisk, er det en tanke som i en eller annen form er verd å følge opp i praksis. Vanebo har skissert en interessant struktur, som også har noe nytt og viktig ved seg: Den knytter ledelsesnivåene sammen til en helhet.

Særdeles viktig er understrekingen av at også operativ ledelse må inkluderes på linje med øvrig ledelse, hvis ledelsessystemet skal henge sammen (og det er jo det overordnete poenget!). Hvordan dette kan gjøres, gir forfatteren konkrete anvisninger på i boka.

Selv om Vanebo for det meste bruker staten og dens lederplattform i sine eksempler, er bokas budskap like relevant for kommuner og fylkeskommuner.

Systemperspektivet som boka er tuftet på, er nokså abstrakt, og kan nok oppfattes som krevende. Boka kunne med fordel hatt flere eksempler. På den annen side er det kanskje denne rendyrkingen av systemisk modellering av offentlige organisasjoner vi trenger mer av. Bokas solide teoretiske grunnfeste vil slik være verdifull for lederutdanning for offentlig sektor. Men også den interesserte leser kan her få nyttig teoretisk påfyll og økt forståelse for egne ledelsesutfordringer.

Det er ingen tvil om at ledere i offentlig sektor – og kanskje særlig i kommunene – går en krevende reformtid i møte. Et teoretisk veikart å orientere etter kan være nyttig når de mange praktiske utfordringene melder seg. I så måte ser jeg dette som en meget praktisk bok.