Kvalifikasjoner må synliggjøres bedre

Helsepersonell som skal jobbe i eldreomsorgen, trenger kunnskap om de sykdommer og tilstander som rammer den eldre befolkningen – og de trenger kunnskap om eldres særegne behov for omsorg, behandling og rehabilitering.

Hvordan kan de kommunale helse- og omsorgstjenestene forsikre seg om at nyutdannet helsepersonell har de rette kvalifikasjonene?

I dag har mange av de nyutdannete som ansettes i kommunens eldreomsorg en bachelorgrad fra en helse- og sosialfaglig utdanning. Dette gjelder sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

Det har lenge foreligget klare politiske føringer om å styrke kompetansen på aldring og helse i helsevesenet. Norge ønsker å være rustet til den store eldrebølgen som forventes å sette inn om et knapt tiår.

For sentrale helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger innebærer dette at utdanningenes kapasitet må styrkes – det må utdannes flere som kan jobbe i eldreomsorgen.

Videre må utdanningene arbeide for å øke kvaliteten i helsetjenestene, slik at vi i framtiden kan gi et bedre helse- og omsorgstilbud.

Vi har forutsatt at arbeidet med å styrke utdanningstilbudet på aldring og helse har vært godt i gang, og at eldrehelse allerede nå har en soleklar plass i utdanningsforløpet til bachelorutdannet helsepersonell. Men en kartlegging som Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har foretatt av fem bachelorutdanninger fordelt på 54 studiesteder, viser at dette slett ikke alltid er tilfelle. Aldring og helse er en lite synlig tematikk i de fleste aktuelle bachelorutdanningene.

Fra en slik kartlegging kan vi ikke si hva studentene faktisk lærer om aldring og helse i løpet av studiet. Men oversikten over hvordan aldring og helse synliggjøres i utdanningene, gir oss noen pekepinner på hvordan temaet prioriteres.

Overlates det til tilfeldighetene hva studentene lærer om eldres helse? Nei, det gjør det ikke. Mye godt arbeid blir gjort. Det er likevel åpenbart at aldring og helse som tema prioriteres forskjellig mellom de enkelte utdanningene og mellom studiestedene. Stedvis er tematikken fraværende.

Hvordan kan kommunen som arbeidsgiver få informasjon om hvordan aldring og helse vektlegges i et studieforløp? Den beste informasjonen finnes på studiestedenes egne nettsider.

Bachelorutdanningene i Norge kan beskrives over tre nivåer. Øverste nivå utgjøres av den nasjonale rammeplanen for hver bachelorutdanning, deretter følger studiestedenes fagplaner og, til slutt, studiestedenes studieemner.

Alle de helse- og sosialfaglige bachelorutdanningene styres av hver sin rammeplan. Denne skrives av Kunnskapsdepartementet og angir mål for utdanningstilbudet nasjonalt. På institusjonsnivå er det fagplanen som styrer.

I fagplanen konkretiseres rammeplanens overordnete mål til et konkret studietilbud ved et studiested. Hvert studiested skreddersyr således sitt tilbud til studentene. Dette skjer fordi studiestedene har forskjellige fagressurser og kompetanse til rådighet.

Skreddersømmen handler om hvilke studieemner som tilbys i bachelorgraden. Studieemnene angir tematikk for undervisning og praksisperioder. Studieemnene utgjør siste nivå i bachelorutdanningen, og dette er så nært på studentenes faktiske kvalifikasjoner vi kan komme ved hjelp av studiestedenes nettsider.

Det er verdt å se nærmere på studieemnene. Hvert studieemne oppgir et sett med læringsutbytter. Et læringsutbytte beskriver hvilke kvalifikasjoner en student forventes å ha etter en endt læringsprosess. Læringsutbytte skal, nærmere bestemt, beskrive studentens forventete kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse etter bestått eksamen i et studieemne.

Via læringsutbyttebeskrivelser kan arbeidsgiver få informasjon om hvilke kvalifikasjoner studiestedet forventer at den nyutdannete profesjonsutøveren har på temaet aldring og helse. Nevnes demens, geriatri, alderspsykiatri, eldre og aldring?

Det er dessverre en tendens til at læringsutbytter formuleres uklart, at læringsutbyttene kamuflerer heller enn tydeliggjør eldre som gruppe. Bruken av begrep som «livsløp» er eksempel på dette.

Ta for eksempel et læringsutbytte som lyder: «Studenten skal ha kunnskap om muskel- og skjelettsykdommer i et livsløpsperspektiv».

Dette gir lite informasjon om hvor mye studenten lærer om akkurat eldre og muskel- og skjelettsykdommer. Som arbeidsgiver kan det da være nyttig å se nærmere på emnebeskrivelsen eller emnets litteraturliste.

Utdanningenes mangelfulle synliggjøring av eldres helse er overraskende. Her må noe gjøres. I mellomtiden kan den kommunale arbeidsgiveren tjene på å drive med detektivarbeid på studiestedenes nettsider. Det kan bidra til at personen med de beste kvalifikasjonene på eldres helse får jobben.