KS må få alle med

De største kommunene, sammen med KS og resten av KommIT-rådet, sørger for digitaliseringsdiskusjoner og -beslutninger på et helt nytt nivå i Kommune-Norge. Endringstakt, modenhet blant beslutningstakere, fokus fra toppledere og konkrete beslutninger er betydelig endret de siste 6–12 måneder. Digitalisering er blitt et politisk tema, noe som også bidrar til den enorme farten på avklaringer og beslutninger.

Kompetansen på digitaliseringsarbeidet i kommunene, spesielt i de store, er i 2017 godt på høyde med og ofte over andre offentlige og private aktører. Vi kommuner har et ansvar for å oppdatere omgivelsene på det som nå skjer.

Kommunene har samlet seg, de største går foran med kompetanse og kapasitet, resten av kommunene ønsker felles løsninger, og det avklares fortløpende hvordan vi skal samhandle med statlige aktører.

Kommunene er i ferd med å komme i førersetet i offentlig digitaliseringsarbeid, og styrings- og finansieringsmodeller for fellesprosjekter er i ferd med å finne sin form. 

Hvis du er ordfører, politiker, rådmann eller toppleder i en kommune, og ikke kjenner deg igjen i beskrivelsene, ville jeg gjort raske grep og oppdatert meg. Farten vil fortsette å øke, og den digitale avstanden blir større. Digitale tjenester til dine innbyggere og næringsliv påvirkes. 

Det bygges en nasjonal digital infrastruktur uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Dette blir rammen for de kommunale digitale løsningene for innbyggere og næringsliv. Det jobbes med felles brukerreiser på kryss av kartgrenser.

For å lykkes med den digitale endringsreisen for hele Kommune-Norge, må den enkelte kommune kunne absorbere og delta i de omfattende omveltningene som nå skjer. Det legges også viktige premisser som påvirker kommunesammenslåinger og regionaliseringsarbeid.

Det som nå etableres i kommunesektoren, er til det beste for innbyggere og næringsliv. De er klare. Likevel må vi kommuner blir flinkere til å oppdatere våre innbyggere og næringsliv på endringene og de nye muligheter. Vi må ta noen kanalvalg i vår dialog med dem og bli tøffere til å prioritere utvikling og endring når det gjelder valgene.

Mange kommuner er fortsatt små og skal forbli det. De har ikke kapasitet eller kompetanse til å følge med på utviklingen som nå skjer. Det tas beslutninger som påvirker alle kommuner hver eneste uke.

Her har KS en særdeles viktig koordineringsoppgave. Farten på nasjonale digitaliseringsprosesser mellom stat og kommune lar seg ikke stoppe. KS må jobbe for å få med alle, de største er med allerede.

Aktørene som representerer IKT-næringen i mediebildet, på sosiale medier og ellers, må også oppdatere seg. Det er viktig at det etableres nye «sannheter» om status og modenhet angående digitaliseringen av Kommune-Norge. Situasjonen er betydelig endret den siste tiden, men det virker som om mye av diskusjonen baserer seg på gammel kunnskap. Her må de store kommunene sammen med KS bidra til at aktørene oppdateres, og disse aktørene må også ønske å være oppdatert.

Det samme gjelder IKT-leverandørene. KS må jobbe sammen med leverandørene slik at rådene i dialogene med de enkelte kommunene er basert på det faktiske utfordringsbildet. Jo mindre en kommune er, jo mer avhengig er de av gode leverandører som leverer riktige og oppdaterte systemer og råd. Mange leverandører selger løsninger og råd som ikke hjelper den enkelte kommune mot retningen sektoren nå beveger seg i.

Hver dag tas det beslutninger, og nye digitale muligheter blir tilgjengelig for innbyggere, næringsliv eller den enkelte kommune. KS, sammen med de største kommunene og andre kommuner med kompetanse/kapasitet, drar nå «digitaliseringslasset» på en måte som er ønsket fra alle.

KS har gjort og gjør et godt arbeid på det interessepolitiske nivå mot sentrale offentlige aktører og har bygget opp fellesløsninger til nytte for alle kommuner. Vi går nå en særdeles viktig tid i møte. KS må intensivere arbeidet med å få alle kommuner med. KS må få med de aktørene som representerer digitaliseringsbransjen. KS må få med IKT-leverandørene og ikke minst alle andre offentlige samhandlingsaktører.

Det er kommunene som har helsestasjoner, sykehjem, legevakt, skoler, barnehager, kulturkontor, idrettshaller, sosialkontor osv. Vi må fortsatt sitte i førersetet for kravene inn mot de store nasjonale fellesprosjektene, og ikke minst definere behovene for felles kommuneprosjekter.

KS må nå prioritere og sørge for at omgivelsene er med. Tiden for å «putle på» er over. Nå er farten og konsekvensene av det som skjer på et nivå som gjør at kommunikasjon, kommunikasjonskampanjer, involvering og dialog må profesjonaliseres.

Vi må være offensive! Vi må lene oss framover og klinke til – KS har en viktig koordinerende rolle, er dere klar?