Boligutvikling – ikke en sak for markedet alene

Bygde omgivelser endres langsomt. Vi må derfor tenke langsiktig og bruke kløkt når vi planlegger neste generasjon byer og boligområder.

I Norge, i motsetning til mange land det er naturlig å sammenlikne oss med, er boligutviklingen i svært stor grad overlatt til det private markedet. Er det klokt å overlate denne viktige oppgaven til markedet alene?

Organisering av omgivelsene våre er et viktig strategisk virkemiddel som setter rammene for det samfunnet vi ønsker oss i framtiden. Det bygde miljøet er lager rammen for våre liv, og kan på den måten være med på å påvirke hvilke valg vi gjør i hverdagen. Hvordan vi bor påvirker for eksempel hvor lett det er å sykle eller reise kollektivt. 

Mens det er stor oppmerksomhet rundt områdeløft og reparerende tiltak i boligområder fra 70-tallet, har vi ikke på samme måte oppmerksomheten mot det som bygges av nye områder.

Mangler kommunene incitamenter til å ta styringen, eller er det mangel på mot eller politisk vilje? Har vi den nødvendige kunnskapen som kan styre oss i riktig retning? Kan vi forvente at kommersielle aktører tar det nødvendige samfunnsansvar og setter egne kvalitetsmål når politikerne ikke krever det?

Hvordan skaper vi rammene for morgendagens velferdssamfunn?

Velferd måles ikke i mengden av offentlige tjenester, men i gode liv. Velferd er derfor noe vi må skape i fellesskap, i relasjonene med hverandre. Hvordan vi bor og lever er én av flere viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. Blander vi ulike beboergrupper for å støtte toleranse, og lager vi tette boområder som skaper rammer for en god barndom eller alderdom?

«Byplanlægning og kommuneplanlægningen bliver et av de kommende års viktigste innsatsområder i kampen om et sundere Danmark», sier Finn Kamper-Jørgensen i Statens Institutt for Folkesundhed i Byplan nyt i september 2009.

«Helse er ikke kun fravær av sykdom, men også et spørsmål om trivsel og livskvalitet», sier han.

Kamper-Jørgensen mener at kommunene i langt større grad må fortelle innbyggerne at de selv må ta ansvar for sin egen helse, samtidig som kommunene må ta ansvar for, gjennom planlegging, å legge til rette for at dette kan skje.

Kommunens ansvar handler både om lokalisering av funksjoner, bygningsstruktur og å gjøre rekreasjon og møteplasser attraktive. Ordet kommune (community) betyr fellesskap, og vi må minne oss på at kommunens rolle er å ivareta fellesskapets interesser. Vi trenger modige kommuner og politikere som tør å tenke langsiktig.  

De fleste vil samtykke i at boligutviklingen i norske byer i liten grad er kunnskapsbasert. Kanskje kan man også stille kritiske spørsmål til forskingen selv?

I stedet for å betrakte boligkvalitet som en egenskap ved selve boligen, trenger vi en boligforsking som belyser ulike aspekter ved «å bo». Vi trenger også boligforsking som sammen med ambisiøse aktører bidrar til å utvikle nye forbildeprosjekter, og ikke minst systematiserer og lærer av erfaringene disse gir.

Hvor er suksessene? I stedet for å spørre om hvor barnefamilier ønsker å bo, må vi spørre hvordan byen kan være for at det skal være attraktivt å bo der med barn.

Hvorfor kan vi ikke forvente høye ambisjoner fra boligutviklerne? Er det blitt en bransje som sitter på gjerdet og venter på krav og retningslinjer fra stat og kommune? Hvordan hadde bilbransjen sett ut hvis de på samme måte drev utvikling kun basert på krav og retningslinjer som ble pålagt dem? Hadde Tesla-en da blitt utviklet?

Bokvalitet er ikke synonymt med høyt boligareal og god teknisk standard. Fokus på detaljer som isolasjonstykkelse og terskler, og hvordan heisknappene kan merkes for blinde, er viktig. Men det er ikke nok! Vi trenger noen som hever blikket og tenker områdekvaliteter.

Vinnere av Statens byggeskikkpris 2015, Torshovdalen i Oslo, er et boligprosjekt som overbeviser med sine boligkvaliteter. Boligprosjektet kan skilte med god kombinasjon av utsikt, gode solforhold, nærhet til park, et godt byplangrep og stor variasjon av boligstørrelser som gjør det attraktivt for mennesker i ulike livsfaser å skaffe seg bolig her.

Arkitekt og byggherre har sammen satset på kvalitet og skapt et inspirerende forbilde. Vi må drive fram flere slike forsøksområder som kan danne forbilder for andre boligutviklere og vise vei videre.

En forskingsbasert tilnærming som tar på alvor hvordan mennesker bor og lever i sitt nærområde, vil kunne bidra til en boligutvikling som fungerer som en mer målrettet strategi mot det samfunnet vi i fellesskap ønsker.