Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kultur som omstillingskraft

Vi må slutte å tenke at byen må ha mest mulig grøntarealer og heller satse på det som skaper en by og byrom med kvalitet.

Det ikke slik at rekreasjons-arealer må være utendørs.

Klimabyen må bli en kulturby. For å nå klimamålene, må vi bygge tettere og med kvalitet. Mindre uteareal stiller helt andre krav til utearealene – og kulturarenaer blir avgjørende.

Klimaendringen er én av vår tids største samfunnsutfordringer. Hensynet til klimaet må være et underliggende premiss i all byutvikling. Byene må derfor bli en del av klimaløsningen, ikke et klimaproblem.

Nullvekst i personbiltrafikken er en forutsetning for å nå klimamålene. Det innebærer at vi må fortette byen for å redusere behovet for transport. Flere må kunne bo, jobbe og leve innenfor gå- eller sykkelavstand. Næringsarealer, kontorer og boligområder må planlegges inn i samme områder. Den såkalte 10-minuttersbyen er idealet.

Vi må skape et bysentrum som er så attraktivt at innbyggerne ønsker å bo i der. Vi må med andre ord fortette med kvalitet.

Vi må tenke nytt omkring hva som er en grønn byutvikling. For det første er det ikke sikkert at en grønnere byutvikling er ensbetydende med grøntarealer. Lenge har vi hatt krav til antall kvadratmeter uteareal per boenhet. Grøntarealer og utearealer blir viktige framover også, men det er ikke bare antallet kvadratmeter med plen eller uteareal ved leiligheten som skaper et attraktivt sentrum.

For det andre er det ikke slik at rekreasjonsarealer må være utendørs. Restauranter, konsertarenaer eller biblioteker kan skape kvalitet i byen vel så godt som parker, trær og plener, og de ulike funksjonene kan supplere hverandre.

Målet er å skape gode, velfungerende sosiale møteplasser og steder for rekreasjon, tilpasset barn og familier, unge og eldre voksne – ikke å sørge for mest mulig utendørsareal.

Vi må slutte å tenke kvantitet og heller satse på det som skaper et byrom og en by med kvalitet.

I Kristiansand har vi som mål å doble antall innbyggere i sentrum. Da må sentrum være attraktivt og kunne tilby noe annet enn de andre bydelene. For å lykkes med å fortette og skape et levende sentrum, trenger vi flere møteplasser med urbane kvaliteter.

Det er gjennom kunst og kultur at vi kan gjøre dette, ikke bare gjennom flere blå eller grønne lunger.

Vi er allerede i gang. Kilden Teater og Konserthus åpnet i 2012. De neste årene skal vi bygge et nytt kunstmuseum og ny kulturskole – alt innenfor en radius på noen få hundre meter.

Kulturbyggene står ikke alene. De er lokalisert midt imellom det tradisjonelle sentrumet i Kristiansand og den nye bydelen, Kanalbyen. I umiddelbar nærhet ligger det nye private kulturhuset, Teateret, en framvoksende kulturklynge hjemmehørende i kommunens gamle kino og en gründerscene i vekst.

Vi skaper med andre ord en kulturbydel, der kulturen er navet i byutviklingen. Det skaper liv i byen, kontor og næringslokaler gir aktivitet på dagtid, mens kulturbyggene fylles på kveldstid.

Kultur er ingen quick fix for byen. Dersom det gjøres riktig, ligger det stor omstillingskraft i kulturen. Dersom det gjøres feil, betyr det stor pengebruk og potensiell negativ effekt for kulturlivet.

Det er nødvendig å bruke kulturmidler på en måte som skaper en reell merverdi for samfunnet, der det offentlige kulturlivet ikke skal utkonkurrere private initiativer eller føre til en ensretting i det lokale kulturtilbudet.

Vi har det siste tiåret sett at en kulturhusbølge har feid over landet. Den har ikke vært like vellykket overalt. En fellesnevner for mange kulturhus har vært dårlig økonomi. Det gjennomsnittlige kulturhuset går fremdeles med underskudd, og det har samtidig funnet sted en ensretting av kulturtilbudet.

Dersom byen skal lykkes med en kulturdrevet omstilling, må innholdet i kulturhuset være utgangspunktet. Kulturhuset er et virkemiddel for et bedre kulturtilbud, ikke et mål i seg selv. Målet må derfor ikke være å bygge et kulturhus, men å fremme kunsten og innholdet i huset. Uten innhold er gevinsten av kulturbygg den samme som et tomt svømmebasseng.

Det er dette som gir meg tro på satsingen i Kristiansand. Vi har tatt utgangspunkt i behovene til kulturinstitusjonene våre, om det er kunstmuseet, kulturskolen eller symfoniorkesteret. Vi bygger et nytt kunstmuseum fordi vi har fått ei fantastisk samling av nordisk modernistisk kunst i gave fra Nicolai Tangen.

Med Kunstsiloen, Kilden og et kulturliv i sterk vekst, får vi et attraktivt sentrum, der innbyggerne kan bo, leve og arbeide, uten å måtte kjøre bil.

Det gir en gevinst for alle innbyggerne i Kristiansand – ikke bare dem som er kunstinteresserte.