De beste løsningene for våre innbyggere

Innflytelse over eget liv har en stor egenverdi, også når en blir pleietrengende. Derfor er det viktig at innbyggerne selv kan være med og bestemme over hvem som skal tilby dem hjemmesykepleie og hjemmetjenester, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Det handler om verdighet.

Kommunene har ansvaret for å tilby pleie- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Det gjør de fleste kommunene på en god måte, med dyktige ansatte, men ikke alltid og ikke for alle. 

Derfor trenger vi å slippe til flere tilbydere av hjemmebaserte tjenester.

Innflytelse over eget liv er en selvfølge for oss voksne mennesker. Når vi en dag blir pleietrengende, reduseres denne muligheten. Men den trenger ikke å reduseres mer enn nødvendig. Derfor må vi legge til rette for at flest mulig kan få bestemme hvem som skal komme hjem til dem og tilby bistand og pleie.

Dette handler om hvem som skal tilby personlige og til dels intime pleietjenester – i eget hjem. Det handler om verdighet, å ha en mulighet til selv å bestemme. Dersom en bruker ikke er fornøyd med tjenesten, har brukeren en mulighet til å velge noe annet. Det kan i seg selv være en sikkerhetsventil.

Ulike behov – ulike tjenester

På engelsk brukes begrepet «one size fits all». Men slik er det ikke. Selv om de er pleietrengende og deler samme diagnose, har ikke de samme behovene. Det tilbudet som er svært godt for en person, er ikke nødvendigvis det for alle. Det skaper et behov for mangfold i tjenestetilbudet.

Det handler om å sette brukernes behov i sentrum, og tilby dem tjenester i tråd med deres behov.

Enkelte brukere har større behov for trygghet og stabilitet enn andre. Det kan være en utfordring at de hver uke må forholde seg til mange nye ansikter.

Selv om kommunene arbeider for at brukerne skal måtte forholde seg til færrest mulig pleiere, er blant annet en stor andel deltidsarbeid og høyt sykefravær med på å gjøre dette vanskelig å få til i praksis. Da kan det være fornuftig å åpne opp for andre tilbydere. 

Flere tenker bedre

For det tredje handler dette om innovasjon og tjenesteutvikling. Heldigvis lever vi lenger enn før. Men det skaper også utfordringer og press på velferdstjenester. Derfor trenger vi å tenke nytt om helse- og omsorgstjenester framover.

Vi må fortsette å satse på innovasjon i offentlig sektor og utvikle stadig bedre kommunale tjenester. Da er det en fordel at det er flere aktører som tilby tjenester, og leter etter måter å utvikle tjenestene. Da kan de ulike tilbyderne strekke seg etter hverandre – og bli bedre.

Jeg ønsker ikke å privatisere helse- og omsorgssektoren. Det offentlige skal fremdeles ha ansvaret for og betale for velferdstjenester. Det jeg ønsker er et alternativ, et supplement, til de kommunale tjenestene. Det gir brukere som opplever at de kommunale tjenestene ikke er gode nok, eller ikke er tilpasset deres behov, muligheten til å velge andre tilbydere – men uten å måtte betale for det av egen lommebok.

Det er nemlig resultatet for brukerne i de kommunene der brukerne ikke kan velge hvem som skal tilby dem hjemmebaserte tjenester.

Vi vet at mange brukere ønsker det. Nylig kunne vi lese om 86 år gamle Einar Johansen i Tromsø som var fortvilet over at han mistet muligheten til å få hjemmehjelp gjennom Privat Omsorg Nord, en løsning han har vært svært fornøyd med.

Forbedringspotensial

Min egen kommune er ikke flink nok på dette området. Det er et politisk ansvar. I Kristiansand har vi innført fritt brukervalg for praktisk bistand i hjemmet, men ikke for hjemmesykepleie.

Representanter for brukerne etterlyser også et større mangfold av tilbydere innenfor BPA-ordningen. Her må vi bli bedre.

Dette betinger også at vi har strenge krav til kvalitet og forutsigbare kriterier for når en bruker har rett på en tjeneste. Vi trenger med andre ord gode bestiller-utfører-modeller. Det skal ikke være slik at private tjenesteytere skal kunne tilby tjenester brukerne ikke har medisinsk bruk for – for så å sende regningen til det offentlige.

De best mulige løsningene for våre innbyggere

Den viktigste oppgaven for meg som ordfører, er å bidra til at innbyggerne i kommunene får best mulige tjenester. Da er det nødvendig å sette brukernes behov i fokus. Det handler om å finne de gode løsningene, uavhengig av hvem det som tilbyr dem.

De med god økonomi har alltid muligheten til å velge de gode løsningene, det er min visjon at alle skal få den muligheten.