Ungdommenes frihet må beskyttes

Jeg skriver dette fordi jeg er bekymret. Jeg reiser rundt i Norge som foredragsholder og mange steder møter jeg unge mennesker som forteller at de slites mellom to kulturer.

De fleste ungdommene jeg møter, er flotte ungdom som klarer seg fint. Men det er noen som sliter, og det er viktig å ta opp de utfordringene disse ungdommene møter.

Dette er ungdom som er født og oppvokst i Norge, men der foreldrene har et annet opprinnelsesland. Disse ungdommene føler seg norske, men de har ikke samme frihet som sine medelever.

Foreldrene ønsker at disse ungdommene skal ta avstand fra norske verdier, mens det norske samfunnet ønsker at de skal følge norske verdier. Disse ungdommene slites veldig mellom to kulturer.

For få dager siden var jeg på en skole der tre jenter, med bakgrunn fra tre forskjellige land, ville snakke med meg etter foredraget. Alle jentene fortalte at de ikke fikk lov til å ha norske venninner, de fikk ikke lov til å være med på noen aktiviteter. Det eneste stedet de fikk lov til å besøke, men da sammen med sine foreldre, var byens moské.

Dette er flotte jenter, som alle er født og oppvokst i Norge, men som opplever mye kontroll og lite frihet. To av jentene hadde brødre, og de fortalte at de ble såret av forskjellsbehandlingen mellom dem og brødrene.

Det mange ungdommer frykter nå i sommer, er å bli sendt til foreldrenes opprinnelsesland fordi «de har blitt for norske», de skal «kulturrehabiliteres».

Det har den siste tiden har det vært flere artikler og reportasjer om ungdom som har blitt sendt til Somalia. Dette er ikke noe nytt, dette har det blitt skrevet og snakket om før.

Men, vi kan ikke bare skrive og prate, noe må gjøres. Mange steder rundt om i landet er det ungdom som lever med mye frykt. Det er ungdom som lever med mye psykisk press. Det kontrolleres hvordan de går kledd, hvem de er sammen med, og om de faster nå under ramadan. Det er ikke enkelt å være ungdom i et slikt miljø.

Rundt om i hele Norge finnes det noen som ikke klarer å tilpasse seg eller som ikke vil akseptere at de lever i et fritt samfunn. Mange ser det som sin oppgave å kontrollere andre fordi de tilhører samme familie, gruppe, klan eller miljø. De må passe på «sine» så deres rykte ikke blir ødelagt.

Men hva med ungdommens frihet? Hva med deres rett til å leve det livet de ønsker? Muslimske ungdommer forteller at de blir truet og sjikanert fordi de ikke faster eller går med hijab. Homofile muslimer blir truet inn i skapet, og veldig få tør å stå fram med sin legning.

Flere ungdommer bosatt i Oslo mener kvinneundertrykkelse og frihetsberøvelse blir mer og mer vanlig i enkelte bydeler. Jenter forteller at de vanligvis ikke bruker hijab, men hvis de for eksempel skal handle på Grønland, føler de at de får mer respekt hvis de dekker seg til.

Disse problemene er jeg redd øker, så lenge samfunnet ikke tør å ta tak i dem.

Kommuner rundt om i Norge som skal bosette asylsøkere og flyktninger, har et stort ansvar. Integrering er mer enn språk, arbeid og bolig. Mange asylsøkere og flyktninger trenger informasjon om blant annet likestilling og ytringsfrihet. Det er viktig å snakke åpent om for eksempel undertrykkelse og rykter som kan ødelegge andres liv. Det er viktig å fortelle at vi lever i et fritt samfunn der det må være gjensidig respekt.

Hva gjør skolen eller kommunen når en pult står tom etter skoleferien? Når de vet at jenta som skulle sittet der, sannsynligvis har blitt igjen i foreldrenes opprinnelsesland? 

Jeg har akkurat snakket med en ung gutt som har kommet tilbake til Norge etter å ha vært nesten et år i Somalia. Han har ingen positive ting å si om oppholdet i foreldrenes opprinnelsesland. Han forteller at han ble sendt til Somalia fordi han ble sett på som «for feminin». Foreldrene fryktet han kunne bli homofil hvis han ikke reiste.

Ungdom som han klarer ikke å komme til orde, de kontrolleres og er redde. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at ungdom sendes ut av landet der de er født, og der de bør vokse opp. Det er derfor viktig at foreldrene deres blir godt integrert, og at foreldrene får informasjon. Det kan gjøre hverdagen til mange ungdommer bedre.