Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Viskes grensene ut?

Kommunene kan bli sterke og relevante aktører i framtidens digitale tjenesteutvikling, men bare hvis vi gjør det samlet.

Sakte, men sikkert bygges en sammenhengende kommunal infrastruktur.

Flere bransjer i Norge samarbeider på nye områder, det etableres eksempelvis stadig nye «klynger». Medier, finans og andre bransjer uttaler at det ikke er de norske aktørene som defineres som hovedkonkurrentene lenger – de globale aktørene overtar store markedsandeler i stadig nye bransjer.

Delingsøkonomi er et integrert begrep i de fleste bransjer der nye tjenester oppstår. Fellesnevnere for de globale aktørene som lykkes, er tilgang på og styring og bruk av data og informasjon.

I denne utviklingen, der nye aktører overtar områder fra tradisjonelle virksomheter, opererer selvfølgelig også offentlig sektor og kommunesektoren. Også her er det store endringer på gang, om enn ikke så synlige.

Gjennom 2017 har blant andre Kommunal Rapport beskrevet hvordan kommuner og KS nå går sammen, og med midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablerer en finansieringsmekanisme for å øke farten i felles digitaliseringsprosjekter.

Selv om ordningen fremdeles er under etablering, er de første, nye felles digitale innbyggertjenestene under pilotering. Innbyggere vil få tilgang til nye digitale tjenester og innsyn i egne data innen flere store tjenesteområder.

Tjenestene utvikles i samarbeid mellom kommunene, leverandører, KS og den statlige delen av tjenesten. Etter en lengre prosjektperiode er det svært gledelig at de første innbyggerne i Oslo i starten av oktober kunne ta i bruk den nye fellestjenesten for hjemmetjenesten innen pleie og omsorg.

Dette er første kommunehelsetjeneste som nå gjøres tilgjengelig via Direktoratet for e-helses portal www.helsenorge.no, der resten av helsesektorens digitale tjenester er samlet.

Tjenesten som testes ut i Oslo (og i Bergen og på Øvre Romerike senere i høst) er viktig i seg selv, men ikke minst viser den vei for fellesutvikling og tenkning i Kommune-Norge framover.

Denne digitale kommunehelsetjenesten, sammen med blant annet innbyggertjenester som utvikles parallelt innen sosialtjenesteområdet (Nav), byggsøkområdet og barnevern, viser at offentlig sektors interne organisering på flere område gjøres usynlig for innbyggere og tjenestemottakere.

Det offentlige vil levere gode og digitale tjenester på tvers av etablerte sektorer og grenser. Gevinstpotensialet er enormt: Innbyggerne får digitale tjenester som de forventer og ønsker. Kommunesektoren framstår samlet og blir en relevant og aktuell framtidsrettet samfunnsaktør.

Finansieringsordningen som KS har invitert alle kommuner til å delta i, kan bidra til denne utviklingen hvis den leverer på forventningene. Farten i de felles prosjektene vil øke.

Prosjektene nevnt over sørger for at data og informasjon flyter på en trygg måte mellom aktørene i offentlig sektor der den enkelte kommune, den statlige aktøren, KS og leverandørene har sine ulike roller. Dette er også viktige elementer for at kommunene skal levere på regjeringens Digital agenda og Digitalt førstevalg.

Det har lenge vært en kultur for deling og samarbeid mellom kommuner. Fellesnevneren i kommende periode, er at det sakte, men sikkert bygges en sammenhengende kommunal infrastruktur.  Flere kommuner kartlegger hvordan deres egne data og informasjon skal gjøres tilgjengelig på tvers av fagområdene som grunnlag for nye tjenester, statistikk og analyser.

Tilgjengelige data fra dagens systemer, sammen med sensordata fra tjenesteområdene, velferdsteknologiløsninger og andre aktørers data vil danne grunnlag for morgendagens kommunetjenester. Dette arbeidet kan ikke den enkelte kommune gjøre på egen hånd. Hver for oss blir vi for små. Skal vi få ut effekten og verdien av kommunesektorens data og informasjon, må vi etablere denne type plattform sammen, og den må knyttes mot tjenesteinfrastrukturen beskrevet over.

Det samme gjelder bruk av læringsteknologi (kunstig intelligens) og robottjenester. Kommunene kan bli sterke og relevante aktører i framtidens tjenesteutvikling, men bare hvis vi gjør det samlet.

Første del av jobben er nå å samles om KS’ invitasjon til alle kommuner om å bli del av nevnte finansieringsordning. De som takker ja til dette, lar sine innbyggere og næringsliv bli en del av den felles kommuneinfrastrukturen som bygges, der nye, felles digitale innbyggertjenester blir tilgjengelige etter hvert som de klargjøres.

Med den felles kommunale infrastrukturen som plattform, har vi et betydelig bedre utgangspunkt, sammen eller hver for oss, for å lage enda smartere kommunetjenester i framtida: De gode innovasjonsprosjektene, smarte bygg, smart transport, smarte byer, smart omsorg osv.

Skal vi lykkes i den nye tiden, må vi bruke våre data og informasjon på en helt annen måte enn i dag. Kanskje offentlig sektor og kommunene må lære av de største globale, datadrevne aktørene som baserer sine virksomheter og tjenesteutvikling på bruk av data og informasjon?

Samhandling, samarbeid og trygg deling mellom kommunene er nøkkelen for en god digital kommuneinfrastruktur som grunnlag for neste generasjon kommunetjenester. Snakker vi om  kommuneklynger i en kommunedelingskultur?

Dette er ikke noe som kommer, det skjer NÅ.