Energirådgivning gir gode resultater

Energieffektivisering og oppgradering av eneboliger i Norge går tregt. Samtidig vet vi at energioppgradering av boligene våre er nødvendig for at vi skal nå målet om at den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader.

Større vedlikehold og rehabilitering skjer i sykluser på 30–40 år, og det er derfor viktig at en oppgradering av boligen samtidig fører til at energibruken reduseres betydelig.

Et kommunalt tilbud om gratis energirådgivning er et tiltak som har vist seg å påvirke mange boligeiere i positiv retning.

For mange boligeiere er det lave kunnskapsnivået om energieffektivisering hos den jevne håndverker og leverandør en barriere for å komme i gang med riktig oppgradering. Her kan kommunen utgjøre en forskjell ved å bidra med tilbud om gratis energirådgivere til innbyggerne. Lokale tiltak treffer ofte bedre enn de nasjonale når det gjelder å nå fram med informasjon og motivere til å gjøre noe for klimaet.

SINTEF Byggforsk har gjennom kvalitative intervjuer evaluert energirådgivningstjenesten i Asker kommune. Videre har vi sett dette i sammenheng med kunnskap om hvordan kommuner kan få boligeiere til å energieffektivisere og oppgradere gjennom å utnytte naboeffekten, det vil si hvordan holdninger og tiltak sprer seg gjennom sosiale prosesser.

Vi tror denne rapporten vil være nyttig for alle som jobber med energirådgivning på ulike nivåer, og spesielt for kommuner som har planer om å sette i gang slike tjenester.

Asker kommune har tilbudt gratis energirådgivning til sine innbyggere siden 2009. Driften av rådgivningen settes jevnlig ut på anbud. Rammen er på 450.000 kroner eks. moms per år. Kommunen setter årlig av 2 millioner kroner til ulike miljøtiltak, og å bidra til finansiering av energirådgivning har vært ansett som en hensiktsmessig måte å bruke deler av pengene på.

Evalueringen viser at gratis energirådgivning med hjemmebesøk er et tilbud som benyttes av befolkningen. Energirådgiveren har hatt 100–150 avtaler i året. Beboerne snakker om rådgivningen som en positiv opplevelse, og verdsetter spesielt nøytrale råd om oppgradering fra en som ikke tjener penger på valgene de tar.

Organiseringen av energirådgivningen som en helårstjeneste, fungerer godt. Ordningen gir boligeiere flere sjanser til å vurdere besøk av rådgiver over tid, og det gir gode muligheter for oppfølgingsbesøk, noe flere av informantene ønsker.

Rapporten fra energirådgivningen sendes på e-post etter hjemmebesøket, og den brukes av mange av informantene som en «tiltaksliste» for boligoppgraderingen.

Ett til to år etter rådgivingen har omtrent halvparten av informantene utført tiltakene som ble foreslått. Tiltakene omfatter installering av varmepumpe (luft-til-luft) og bergvarmepumpe, bytte av vinduer, og i noen tilfeller etterisolering.

De som tar kontakt med energirådgiver, har ofte allerede ideer om oppgradering, så det er vanskelig å vurdere om tiltakene ville blitt utført uansett. Det er dermed også vanskelig å måle en hvor mye energi som er spart.

Utvalget av spurte er skjevt, men noe kan vi slå fast. For eksempel ser vi at tiltak som tidligere er utført i boligen, som bytte til nye vinduer som ikke energieffektive nok, blokkerer for videre energieffektivisering.

Vi ser også at blant de ulike motivene innbyggerne har for oppgradering, er det spesielt oppussingsbehov kombinert med bytte av oppvarmingsløsning som utløser energieffektiviserende tiltak.

For å øke effekten av rådgivningstjenesten, har prosjektgruppen kommet fram til at kommunen bør aktivt og systematisk kontakte, via brev, e-post og telefon, alle som nettopp har kjøpt ny bruktbolig – helst før de flytter inn. Da kommer man i kontakt med boligeiere før de gjør tiltak som kan blokkere for energieffektivisering, og man når dem som kanskje ikke er interessert i energieffektivisering i utgangspunktet.

Informasjon om kommunens gratis energirådgivning bør også være synlig i byggevarehusene i kommunen.

For å utnytte naboeffekten, foreslår vi å informere om energirådgivning gjennom fyrtårnsertifiserte bedrifter eller gjennom lag og foreninger. Å spre informasjon på denne måten bidrar til å synliggjøre tjenesten på en god måte.

Dersom alle kommuner kan bli mer aktive overfor befolkningen på energirådgivning, vil det være et viktig bidrag fra Norge til mer miljøvennlig energibruk i Europa, som et viktig tiltak for å nå 2-gradersmålet.