Omsorgsboliger blir i dag bygget med fellesarealer, og flere likner mer og mer på sykehjem, skriver Laila Tingvold og Christine Thokle Martens. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB scanpix

Keiserens nye klær og politikeres nye boliger

Kronikk. Kan man kalle en leilighet for heldøgns omsorgsplass når den ikke er bemannet?
1.12 2017 09:06
Heldøgns omsorgsplass er foreløpig et begrep uten konkret innhold.

Den forventete store veksten av eldre er godt kjent, og kommunene bes øke sin kapasitet for å håndtere dette.

Regjeringen lover flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser, og omtaler ordningene som om de var likeverdige.

Utfordringen er at ingen helt vet hva en heldøgns omsorgsplass er. Foreløpig er det et begrep uten konkret innhold og et begrep som kan tolkes på mange måter.

Det er synd at regjeringen velger å benytte ord og begrep som gir større forventninger enn hva kommunene flere steder klarer å holde.

I ulike medier tematiseres stadig spørsmål om framtidens eldreomsorg og ulike boformer. Hvor er det egentlig best å bo når man ikke lenger klarer seg selv? Gir sykehjem og omsorgsbolig det samme tilbudet? Hva er egentlig en omsorgsbolig og heldøgns omsorgsplasser?

Disse spørsmålene reises jevnlig, de er viktige og krever klargjøringer.

Den offentlige eldreomsorgen er en relativt ny innretning. Dagens ordninger oppsto på 1970-tallet med en storstilt utbygging av offentlige sykehjem og aldershjem. Én av årsakene var for å frigi plasser i sykehusene. Dette er et av de samme argumentene vi har for samhandlingsreformen i dag.

Samtidig var tilbudet av lettstelte boliger for eldre begrenset, og det var derfor enklere å tilby omsorg og bolig som integrerte pakker. For å ivareta omsorgsbehovene til eldre som bodde hjemme, ble hjemmetjenestene bygget ut og tilbudt i alle landets kommuner.

De første omsorgsboligene som ble bygget med tilskudd fra Husbanken etter 1994, var boliger uten omsorg. De nasjonale retningslinjene slo fast at boligene skulle være selvstendige enheter, og de skulle ikke være bemannet.

I dag blir omsorgsboligene bygget med fellesarealer, og flere likner mer og mer på sykehjem.

Noen steder bygges omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet. Dette gir større fleksibilitet hva gjelder bemanning og deling av ressurser.

Retningslinjene sier fortsatt at omsorgsboligene ikke skal være bemannet. Omsorgen skal ytes av hjemmetjenestene på bakgrunn av individuelle vedtak.

Vi ser imidlertid at en del kommuner velger å bemanne omsorgsboligene. Noen bemannes på dagtid, noen har ulike nattevaktordninger, og noen bemannes slik at tilbudet kan gi heldøgnsomsorg på lik linje med sykehjemmene.

I slike ordninger har kommuner ansatt eget personale til å betjene omsorgsboligene eller de deler personale med sykehjemmet. På denne måten vokser det fram ulike innretninger og løsninger i og mellom kommuner.

For å besvare spørsmålene i innledningen, så kan sykehjem og omsorgsbolig gi det samme tilbudet til en rekke beboere. Det kan argumenteres for at omsorgsboligene er et bedre alternativ enn sykehjem for personer med mindre omsorgsbehov.

Spørsmålet er om den enkelte omsorgsbolig har en utforming som tillater nødvendig opptrapping av omsorgstjenestene etter hvert som omsorgsbehovene blir store, slik de ofte blir i personers siste leveår, eller om den omsorgstrengende må flytte, igjen.

Nøkkelen til hva som er beste omsorgstilbud og når det er best, består i bemanningen. Ettersom flere kommuner har valgt å bemanne omsorgsboligene, er skillet mellom omsorgsboliger og sykehjem mer og mer utvisket. Det har igjen resultert i at regjeringen har begynt å bruke begrepet heldøgns omsorgsplasser. Men hva er det?

En omsorgsplass må være et sted der omsorg er tilgjengelig, og heldøgns må bety at det er omsorg tilgjengelig hele døgnet. For de fleste er det intuitivt at en heldøgns omsorgsplass har tilgjengelig personell døgnet rundt, det er mer enn en trygghetsalarm. Dette kan være enten en sykehjemsplass eller en omsorgsbolig der det er fysisk personale tilgjengelig til alle døgnets tider.

Et alminnelig hjem kan også bli en heldøgns omsorgsplass dersom det ytes omsorg døgnet rundt.

Når begrepet heldøgns omsorgsplass benyttes, må det fylles med innhold. Det er misvisende å kalle en omsorgsbolig for en heldøgns omsorgsplass, for omsorgsboligene skal i utgangspunktet ikke ha eget personale.

Det er for så vidt også misvisende å kalle en kommunal leiebolig for omsorgsbolig, for omsorgsboligene er boliger uten omsorg. Omsorgen må «tilsettes» og skal være basert på individuelle vedtak.

Få studier har utforsket hvordan det legale og økonomiske rammeverket framsatt av nasjonale myndigheter manifesterer seg i tjenesteproduksjonen i norske kommuner. Vi vet at kommunale omsorgstjenester varierer i omfang og sammensetning.

Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan kommunene har omsatt retningslinjer fra myndigheter ned til sine lokale behov, og videre hvordan dette påvirker fordelingen av omsorg mellom ulike brukere; eldre og yngre med omsorgsbehov.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!