Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Normtyranniet

Normer for antall lærere i skolen eller ansatte i barnehagen har liten betydning for hva barn lærer. I Kristiansand vil vi bruke pengene på bedre pedagogisk praksis. Det vet vi virker.

Flere lærere eller barnehageansatte er en medisin med begrenset virkning, men med alvorlige bivirkninger.

Kvaliteten i barnehagene er satt på agendaen. Det er på tide. Barna i mange barnehager er for lite aktive, og samspillet mellom voksne og barn er ikke godt nok, konkluderer forskingsprosjektet «Blikk for barn».

Skole-Norge sliter også med at kvaliteten i skolen varierer for mye. Barn lærer ikke like mye i alle klasser, eller ved alle skoler. Foreldrebakgrunnen er ikke den eneste forklaringen. 

Nå kappes politiske partier, statlige etater og fagforeninger om å foreslå løsninger på problemet. Den enkleste løsningen er å lage normer for bemanningskrav, men det enkleste er ikke alltid det beste. Det er ingen én-til-én sammenheng mellom bemanning og resultater. 

Det finnes flere måter å kaste penger etter problemene på. Arbeiderpartiet har programfestet en norm for hvor mange elever det skal være per lærer i skolen. Utdanningsforbundet støtter dette. Kunnskapsdepartementet har foreslått strengere krav til antall pedagoger og en ny norm for grunnbemanning i barnehagene.

Dette høres intuitivt positivt ut at flere voksne gir bedre resultater og økt trivsel. Så enkelt er det ikke. Det er godt dokumentert at det er svak eller ingen sammenheng mellom lærertetthet og skoleresultater. Lærernorm er en dyr medisin med dårlig effekt.

Det er ikke noe som tyder på at elever i en klasse med 14 elever lærer mer enn barna i naboklassen med 16 elever. Jeg vil også våge å påstå at det ikke er store forskjeller mellom en barnehage med 5,93 barn per voksen og en med 6, 07 barn per voksen. Det er denne typen justeringer bemannings- og lærernorm handler om.

Kristiansand har litt for få pedagoger og ansatte i barnehagene til å oppfylle de nye kravene til antall ansatte. Likevel har vi klart å styrke kvaliteten i barnehagene og dokumentert det. Det skyldes at vi har funnet en medisin som virker, nemlig bedre pedagogisk praksis. Medisinen heter FLiK.

FLiK er et unikt skole- og barnehageutviklingsprosjekt unikt i Norge og internasjonalt fordi det inkluderer alle skolene og alle barnehagene, både private og kommunale.

Målene for prosjektet er enkle: Barna skal lære mer, flere barn skal inkluderes i klasseromsundervisning, og ingen barn skal oppleve mobbing. I Kristiansand tror vi at barn vil når de kan, og med det som utgangspunkt, har vi endret måten lærere og barnehagelærere arbeider på.

Dette virker. Det systematiske kvalitetsarbeidet har blitt fulgt opp av systematiske målinger av resultater. Undersøkelsene viser at barnehagene har fått færre utfordringer knyttet til atferd og barns aktivitet, språk og sosiale ferdigheter er styrket. Det er guttene som har størst framgang.

FLiK har blitt særlig godt mottatt i barnehagene. De ansatte er glade for økt oppmerksomhet på kvalitet i barnehagene. De har fått nye pedagogiske verktøy og et felles språk for å snakke om kvalitet. Det gir resultater og det gir yrkesstolthet. Skolene er også i en positiv utvikling.

Flere lærere eller barnehageansatte er en medisin med begrenset virkning, men med alvorlige bivirkninger.

35 millioner kroner er prislappen for at kristiansandsbarnehagene oppfyller bemanningsnormen. Dette til tross for at normen, ifølge staten, er fullfinansiert.

De 35 millionene må finansieres av samme kommunekasse som skoler og helsetilbud. Rådmannen har foreslått å kutte i skolebudsjettet, for å finansiere barnehagene.

Det kan innvendes at en lærernorm vil gjøre skolene immune mot budsjettkutt. Det er riktig, men bemannings- og lærernormer påvirker også bruken av ressurser innad i sektoren. Barn er ikke like. Det er ikke lærere heller. Derfor er det behov for flere lærere i noen klasser enn i andre.

En nasjonal lærernorm er ingen garanti for dette, snarere tvert imot. I dag har kommunene mulighet til å sette inn flere lærere i klasser der det er nødvendig for at barna skal trives, inkluderes eller lære mer. Dersom en lærernorm gjennomføres på skolenivå – vil det bety at vi tilfører ressurser til skoler og klasser der behovene for flere lærere eller ansatte er minst.

Kvaliteten i norske barnehager og skoler varierer for mye. Vi arbeider systematisk med å bedre kvaliteten gjennom FLiK-metodikken. Vi ønsker at staten støtter oss i vårt kvalitetsarbeid.

Det vi ikke vil, er at staten presser oss til å bruke penger på medisin som ikke virker. Lærer- og bemanningsnormer reduserer kommunens handlingsrom og mulighet til å prioritere penger til de områdene med størst behov. Det er ikke god velferdspolitikk.