Vi må ta kampen mot ukultur

Vi hører ofte om jenter og sosial kontroll – jenter som blir overvåket av sine familier, jenter som blir utsatt for både fysisk og psykisk vold.

Som foredragsholder på blant annet skoler, møter jeg mange jenter som vil snakke om sosial kontroll, og som gjerne vil fortelle sin historie. Ofte forteller de at de har foreldre som er redde for at deres datter skal bli for norsk. Flere og flere skildrer en hverdag det kan være vanskelig å forstå tilhører Norge i 2017.

Mange jenter frykter for eksempel at deres brødre eller andre som tilhører samme miljø som dem, skal oppdage at de har kjæreste. Mange tør ikke engang snakke med en gutt på skolen.

Altfor mange jenter er livredde for sine egne brødre. De er redde for å bli slått, eller at brødrene skal fortelle til foreldrene. Ei ung jente forteller meg at broren hennes er medlem av en kriminell gjeng, og at han truer med at gjengen vil drepe både henne og gutten hvis hun får seg kjæreste. 

Ofte høres det ut som om disse guttene som kontrollerer sine søstre, har et kvinnesyn som ikke hører til i et likestilt land. Men hva mener guttene om dette? Hvorfor tar de friheten fra sine søstre? Hvorfor kontrollerer de dem?

Det er sjelden vi hører guttenes historier og tanker om sosial kontroll og undertrykkelse. Noen forteller at det er deres plikt som en god sønn og bror å passe på søstrene – de må vokte familiens navn og ære. Andre synes det er tungt og vanskelig, men forteller at de ikke har annet valg enn å gjøre det de får beskjed om av foreldrene sine.

For noen år siden fortalte en ung gutt med somalisk bakgrunn meg at han ikke brydde seg om hva søsteren gjorde, hvem hun snakket med eller var sammen med. Dette førte til at han ble mobbet. Andre somaliere mente han var en mann uten ryggrad, en mann som ikke hadde kontroll på søsteren sin.

Denne unge somaliske gutten var opptatt av at søsteren ikke var hans eiendom. Uansett hva andre mente, og hvor mye han ble hetset, ville han ikke kontrollere henne. Siden han og søsteren hadde kommet alene til Norge, ble det på mange måter lettere for han å la søsteren ha sin frihet.

Selv om foreldrene deres bodde i Somalia, fikk de vite at datteren i Norge ikke brukte hijab. Dette brydde ikke søskenparet seg om. De levde et godt liv i Norge. Han forteller at han visste at søsteren ikke gjorde noe galt. De var gode venner og støttet hverandre. Denne gutten er et forbilde, men det er vondt at han må gjennomgå mobbing og hets for å la søsteren bestemme over sitt eget liv.

Altfor mange gutter forteller at de føler seg presset til å overvåke sine søstre. Disse guttene trenger selv hjelp. Jo flere gutter som sier nei til å overvåke sine søstre, jo lettere blir det for både jenter og gutter å frigjøre seg. Storsamfunnet må bli flinkere til å snakke med både jenter og gutter om denne ukulturen. Guttene må akseptere og få aksept for at dette ikke er deres ansvar. Vi må alle spille på lag slik at vi blir kvitt sosial kontroll og undertrykkelse.

Skolen er en viktig arena som bør ta opp dette temaet. Jeg skulle ønske flere lærere kunne utfordre guttene og spørre hva de tenker – spørre hvorfor de som selv har full frihet, er villige til å ta friheten fra sine søstre?

Noen mener dette er et tema som er vanskelig å ta opp på skolen. De frykter det vil skape irritasjon og frustrasjon. Men skal vi få slutt på den sosiale kontrollen, må vi ta disse kampene. Disse guttene må utfordres. Det er viktig å fortelle dem at vi alle lever i et fritt samfunn.

Flere lærere har sagt til meg at de er redd guttene skal bli krenket. Vi kan ikke slutte å snakke om ting fordi noen blir krenket, eller rope rasisme hver gang en ukultur tas opp.

Hvis vi skal klare å få slutt på den sosiale kontrollen, må vi ta med hele familien. Foreldrene må informeres og stilles krav til. Det er ikke riktig å oppdra sønner til å vokte på sine søstre. Foreldrene må få høre at jenter og gutter er like mye verdt, og at jenter og gutter bør få like mye frihet og like mye ansvar. Vi har alle rett til et fritt liv.