Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven TveitSven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Permanent uferdige regioner

Viken-regionen kan bli oppløst, men ellers er det lite som tyder på at Stortinget vil bevege regionreformen i noen som helst retning.

Fylkespolitikerne som i disse tider jobber med å lage nye regioner, har god grunn til å klage over rikspolitikerne.

Da flertallet i det forrige Stortinget ble enige om regionreformen, var vi mange som spådde raske endringer etter valget. Enten ved at det ble regjeringsskifte og at reformen i praksis ble reversert, eller ved at en gjenvalgt regjering kom med nye grep for å få til en mer logisk og enhetlig kommune- og regioninndeling enn vi har nå.

Få forutså at det nye Stortinget ikke ville få et stabilt flertall verken for det ene eller det andre. Det er situasjonen akkurat nå. Kristelig Folkeparti har med få unntak sagt nei til reversering av reformen de var med på i forrige stortingsperiode, men partiet har åpnet for enda en omkamp om de nye regionene til våren.

KrF har også sagt nei til å ha et inntektssystem for kommunene som stimulerer til nye sammenslåinger.

Alle de fylkespolitikerne som i disse tider jobber med å lage nye regioner, har god grunn til å klage over rikspolitikerne. Flertallet av dem arbeider nå med å utforme regioner som de selv ikke ønsket. Det er vanskelig nok i seg selv, men verre er det at arbeidet kan vise seg å være forgjeves når våren kommer.

KrF trekker tilbake støtten til de nye regionene, dersom regjeringen lar være å følge opp reformen slik de ønsker. Det betyr i praksis at kommunalminister Jan Tore Sanner er nødt til å legge fram forslag om å gi regionene flere og tyngre oppgaver enn dagens fylker har.

Regjeringen må også gjøre en innsats for å få det nye regionkartet til å bli funksjonelt for statlige etater. Det var tross alt et mål med regionreformen å få til en inndeling som også kunne fungere for Nav, politiet, barnevernet, Vegvesenet og alle de andre som har regionkontorer.

Sannsynligheten for at Sanner klarer å innfri KrFs krav er ikke veldig stor. Dersom regionene skal få et vesentlig større ansvar, må noen andre få mindre. Historien har vist at det er ekstremt vanskelig for en regjering å tvinge egne statlige etater eller fylkesmennene til å gi fra seg viktige og tunge arbeidsoppgaver. Spesielt vanskelig er det når dagens regioner har så ulik størrelse.

Jan Tore Sanner har foreløpig også vist sviktende vilje til å bruke de nye regionene som maler for statlig regioninndeling. Han kan kanskje unnskyldes for at Nav valgte en annen regioninndeling – etaten ligger tross alt under en annen statsråd. Men det var han selv som la Oslo innunder det nye fylkesmannsembetet for Viken, mens han holdt hovedstaden utenfor den folkevalgte regionen.

KrF er spesielt opprørt over at Navs regionkart nå opererer med et Øst- og Vest-Viken. Partiet har lenge innrømmet at den nye Viken-regionen ikke er spesielt funksjonell – der den strekker seg utover det meste av Østlandet, men ikke tar med seg Oslo. Men den blir ekstra lite funksjonell når det nå ser ut til at det ikke er én eneste statlig aktør som kommer til å operere med de samme grensene.

De andre partiene på Stortinget mener at toget for å gjøre om på Viken-konstruksjonen gikk i Stortinget torsdag for to uker siden. Nå som fylkespolitikerne er i ferd med å planlegge den nye regionen, kan man ikke la dem leve i uvisshet.

KrF ser det annerledes. Spørsmålet denne høsten var om KrF ville holde avtalen med regjeringspartiene fra i vår. Det fant partiet ut at de måtte gjøre.

Våren som kommer, derimot, er det regjeringspartiene som skal holde sin del av avtalen. Det er først i midten av mai, når regjeringen legger fram forslag til nye oppgaver for regionene, at KrF kan gjøre seg opp en mening om regjeringspartienes ordholdenhet. Om KrF snur da, er det fordi partiet mener at Jan Tore Sanner ikke holder sin del av avtalen. Partiet vil si at de holdt seg til avtalen, men ble sviktet av regjeringen.

På den tiden vil KrF høyst sannsynlig også være mer fristilt fra Erna Solbergs regjering enn partiet har vært denne høsten.

Så spørs det likevel om KrF tør. Risikoen er stor for å bli framstilt som et vingleparti som sløser med fylkespolitikernes tid, penger og krefter.

På den annen side: Viken-regionen vil ikke se noe mer logisk ut om et halvt år enn den gjør nå. Den vil definitivt ikke være så innkjørt at regionalpolitikerne får et eierforhold til den.

Viken-konstruksjonen er i tillegg så mye mindre logisk enn de andre regionene at det er mulig for KrF å si at de egentlig burde reversere hele reformen, men at de nøyer seg med å gjøre om på den aller verste. Da vil KrF befinne seg midt imellom regjeringspartiene og Sp/Ap/SV. Akkurat slik KrF vil.