Etter installering av heis bidrar til at eldre kan bo lenger hjemme, men kan være vanskelig å få til, påpeker Bente Johansen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Trygg bolig – lengst mulig

Kronikk. De fleste eldre har ressurser til å tilpasse seg en egnet boligsituasjon. Men noen har behov for motivasjon og råd for å komme i gang. Her må kommunene på banen.
21.12 2017 13:15
To av tre av de over 80 år bor i en bolig som ikke er tilrettelagt for funksjons-hemmete.

I november la Statistisk sentralbyrå fram rapporten «Framtidens eldre i by og bygd». Der beskrives det hvordan den eldre befolkningen varierer i dag, og hvordan utviklingen vil gå mot 2040. Boligsituasjonen er en del av dette.

Omsorgspolitikken legger opp til at de eldre må skaffe seg en egnet bolig selv, mens kommunene skal ta ansvar for tjenesteytingen.

De fleste kommuner vil dra nytte av å legge til rette for at eldre kan bo selvstendig i størst mulig grad. Ikke minst viktig er det at eldre velger løsninger som muliggjør dette.

«Om kommuner og eldre tar utfordringen, er uvisst», konkluderes det med i rapporten. Men rådet fra SSB er at kommunene vil tjene på å ta grep. Dette støtter Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Vi er dessverre redd at lite vil skje om ikke kommunene kommer sterkere på banen ved å se boligpolitikken i sammenheng med omsorgspolitikken.

Eldre er den gruppen som flytter minst. Selv om det er visse tegn på at middelaldrende og eldre flytter noe mer enn før, er det for tidlig å si om det er endring på gang.

En undersøkelse fra velferdsforskingsinstituttet NOVA, «Eldres boligsituasjon», viser at aldersgruppen 50–68 år utgjorde 28 prosent av dem som kjøpte bolig i årene 2012–2015.

Dette er en dobling fra perioden 2009–2012. Men dette kan like gjerne skyldes at antallet personer i denne gruppen økte betydelig disse årene, og at mange av disse kjøper bolig nummer to.

Hvis eldre flytter, flytter de oftest innen samme geografiske området. Det betyr at de forholder seg til et forholdsvis begrenset boligmarked.

Eldre som flytter, flytter stort sett fra enebolig til blokk, og de flytter til mindre boliger. Det er derfor en viktig sammenheng mellom det lokale boligtilbudet og hvilke boliger eldre flytter til.

Rapporten presenterer en rekke nyttige tall. 79 prosent av eldre som har flyttet, bor i en «egnet bolig», mens av dem som ikke har flyttet, bor 63 prosent i en «egnet bolig».

I aldersgruppen 67–79 år disponerer 28 prosent en tilrettelagt bolig for funksjonshemmete. Dette stiger til 32 prosent for de over 80 år. Det betyr at blant de over 80 år, er det to av tre som bor i en bolig som ikke er tilrettelagt for funksjonshemmete.

Det er 12 prosent i alderen 67–79 år, og 17 prosent av de over 80 år, som bor i boliger som ikke er tilrettelagt for funksjonshemmete, selv om det bor funksjonshemmete i boligen.

NBBL har lenge arbeidet for at det skal legges til rette for etterinstallering av heis i eldre blokkbebyggelse. Av alle over 80 år som bor i blokk i 2. etasje og over, er det 30 prosent som ikke har heis.

Dette er et område det er vanskelig å ta grep om på egen hånd, hvis man ikke har mulighet til å flytte. Heis er borettslagets ansvar, og det kreves store investeringer som det kan være vanskelig å få flertallet med på.

Kommunalt engasjement er viktig for at eldre skal kunne bli boende hjemme, ifølge NOVAs rapport «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner».

Kommuner som er i stand til å bruke kunnskap om demografi, folkehelse, boligpreferanser, personlig økonomi, boligmassens tilgjengelighet og lokale boligmarkeder, samt eldreboligpolitikkens muligheter, kan foreta en velbegrunnet prioritering mellom omsorgsboliger og andre boligpolitiske tiltak. Dette gjelder i mindre grad kommuner som har satset ensidig på bygging av omsorgsboliger og sykehjem.

For å få til nødvendig tilpasning, må kommunene være aktive og ikke stole blindt på at private realiserer de beste løsningene. Det gjelder spesielt i distriktskommuner, der eldrebølgen blir særlig sterk, og der boligprisene er for lave til at private utbyggere finner det lønnsomt å bygge nye boliger egnet for eldre.

Det er derfor nødvendig med mer aktiv kommunal medvirkning i utvikling av nye boligtilbud egnet for eldre. Det finnes her flere gode eksempler på kommuner som har tatt vellykkete grep i NOVAs rapport om samfunnsvirkninger av boligpolitikk.

NBBL tror de fleste eldre har ressurser til å tilpasse seg en egnet boligsituasjon. Men noen har behov for motivasjon og råd for å komme i gang, enten det gjelder flytting eller oppgradering.

Ikke alle kan like enkelt endre sin egen situasjon. NBBL er spesielt opptatt av dem som bor i eldre lavblokkbebyggelse eller eneboliger der boligformuen er lav. Eldre beboere i disse boligene kan ha begrensete ressurser til å flytte, siden nye boliger alltid vil være svært mye dyrere.

Det er også vanskelig å foreta oppgraderinger som omfatter bygningsmessige forhold med blokka, som heis, inngangsparti osv., når man eier boligen sammen med mange andre.

Mange eldre bor i boliger med oppgraderingsbehov, men har ingen planer om å oppgradere. SSB-rapporten etterspør om det er behov for spesielle tilskudd eller virkemidler som kan bidra til at eldre selv i større grad gjennomfører tiltak for å tilpasse egen bolig med tanke på alderdommen. Både Husbanken og Nav har i dag virkemidler, men dessverre ser vi at regjeringen ikke prioriterer disse, slik rapporten foreslår.

De store økningene i gruppen eldre med omsorgsbehov kommer først rundt 2030–2035. Det er derfor rom for noen år med nødvendig planlegging, men vi vet samtidig at boligbygging og større rehabiliteringer tar tid. Det er derfor viktig å komme i gang nå.

Det er ønskelig for de eldre og nyttig for kommunene at innbyggerne kan bo lengst mulig i egen, trygg bolig. Men hvordan få det til?

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!