Illustrasjon: Sven Tveit

Mobbing er et skolefenomen

Kronikk. Det er mye mer mobbing på enkelte skoler enn andre. Det kan ha sammenheng med organisasjonskulturen der. Kan skolenes aktivitetsplikt for å sikre et godt skolemiljø, gjøre noe med den?
28.9 2018 10:15
Loven har en altfor stor tro på at skolen selv skal kunne ordne opp og sikre et godt skolemiljø.

Mobbing forekommer alle steder i samfunnet, i familien, i barnehagen, på arbeidsplassen og på pleiehjemmet. Likevel er mobbing et skolefenomen, i den forstand at mobbing er mye mer utbredt på noen skoler enn andre.

I de siste tre årene melder i gjennomsnitt over 10 prosent av elevene at de er utsatt for vedvarende mobbing på over 10 prosent av skolene med ungdomstrinn. I motsatt ende er det 24 prosent av skolene hvor det er færre enn 3 prosent av elevene som melder om mobbing i gjennomsnitt de siste tre årene. Mobbing forekommer i langt større grad og over tid på enkelte skoler.

Hvordan skal man forklare denne store variasjonen mellom skolene? Det finnes en rekke forhold som kan være av betydning, og selvsagt handler mobbing til sjuende og sist om at det er noen som mobber og noen som blir mobbet. Det er dette lovverket har forsøkt å gjøre noe med.

Opplæringslova pålegger skolen en aktivitetsplikt. I § 9 A står det: «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka». Så skal skolen «sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø». Skolen skal så utforme «ein skriftleg plan» for de tiltak som skal settes i gang.

Men er dette tilstrekkelig for å bukt med problemet at mobbing i stor grad oppstår på enkelte skoler?

Også voksne mobber. Arbeidslivsforskingen har i lang tid pekt på at mobbing av voksne er mer utbredt på enkelte arbeidsplasser enn andre. Forskingen er omfattende, og viser til mange ting på arbeidsplassen som gjør at mobbing lettere oppstår. Vi kan likevel samle flere av disse forholdene i det vi kan kalle organisasjonskultur.

Organisasjonskultur er et resultat av hvordan aktørene i en organisasjon samvirker. Organisasjonspsykologen Edgar Schein snakker om organisasjonens usagte eller tause regler som igjen preger samvirket mellom aktørene. Enkle ting, som hvordan man hilser på hverandre eller snakker om hverandre, kan være uttrykk for organisasjonskulturen.

Men som Schein har vist: Aktørene i organisasjonen ser ofte ikke selv sin egen organisasjonskultur. De er blinde for hva de gjør og hvilken betydning handlingene har.

I loven og rettledninga snakker man om elevene og skolemiljøet til elevene. Men hva om det er noe med hele skolen som preger hvordan man opptrer overfor hverandre, voksne som barn? At det ikke bare er skolemiljøet, men hele skolekulturen som preger hvordan man samvirker?

Jeg har som forsker besøkt en rekke skoler, og det har slått meg at måten jeg blir møtt på på skolen, det være seg av lærere, ledere eller elever, ofte står i samsvar med det jeg kan finne av data om skolemiljøet. Det synes å være noe med skolen som også preger skolemiljøet.

Det er også tall som tydelig viser at mobbing ikke bare henger sammen med det som skjer mellom elevene, men har en sammenheng med mer grunnleggende og kulturelle forhold ved skolen. Elevundersøkelsen viser at de som føler seg mobbet av andre elever, også i stor grad føler seg mobbet av voksne i skolen. Dette har selvsagt sammenheng med at den som blir mobbet, føler at alle går imot én. Men det viser også at mobbing kan være knyttet til noe som påvirker hele organisasjonen.

Vi har ikke tall som sier noe om i hvor stor grad voksne i skolen føler seg mobbet, men det er å anta at vi vil finne det samme som arbeidslivsforskinga har avdekket: Mobbing er knyttet til organisasjonskultur og er ikke et fenomen som bare berører enkeltindivider.

Siden organisasjonskulturen ofte ikke er synlig for dem som står midt i den, er det vanskelig å endre den innenfra. I mange tilfeller mangler skolene kompetansen til å kunne analysere egen kultur. Dette er ikke noe lærere har med seg fra lærerutdanninga, og ledere har heller ikke alltid kompetansen. Og selv med kompetanse må skolen i enkelte tilfeller ha hjelp utenfra for å se hvordan de fungerer.

Loven har en altfor stor tro på at skolen selv skal kunne ordne opp og sikre et godt skolemiljø. Hvis det er slik at skolemiljøet er en del av organisasjonskulturen, kommer mange skoler til kort. Skolen klarer ikke å se hva det er med den som gjør at mobbing lettere oppstår der enn andre steder.

Arbeidet mot mobbing bør derfor ikke bare omhandle skolemiljøet og settes i gang i forbindelse med mistanke. I tillegg til aktivitetsplikten, må skolen kontinuerlig arbeide med å skape en organisasjonskultur som er inkluderende, tillitsskapende og bidrar til godt samarbeid mellom så vel voksne som barn.

Sannsynligheten er stor for at når mobbing er konsentrert til enkelte skoler, skyldes det noe med kulturen ved disse skolene. Gjør man ikke noe med kulturen, er sannsynligheten stor for at mobbing også i framtida vil være et skolefenomen.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!