Bli god på klimatilpasning gjennom nettverk

Klimatilpasning er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av klimaendringene. Det lages mange veiledere og hjelpemidler for å få kommunene til å bidra til klimatilpasning, men læring i nettverk er viktig for å få tatt hjelpemidlene i bruk.

I Trøndelag er det satt i gang et nettverk som skal bidra til at kommunene i regionen kommer i gang med arbeidet med klimatilpasning. «Nettverk klimatilpasning Trøndelag» ble i mars 2017 etablert etter initiativ fra Trondheim kommune, Fylkesmannen og Trøndelag fylkeskommune.

Målet er et mer klimarobust Trøndelag innen 2030. Det betyr at kommunene kontinuerlig må tilpasse og forberede seg på klimaendringene. Nettverket skal fungere som arena for motivasjon, kunnskapsutveksling og erfaringsdeling.

Etter første besøksrunde hos kommunene i Trøndelag i 2018 (ti møter med til sammen 43 kommuner), ble det sendt ut en evalueringsundersøkelse som viste at få av kommunene hadde kartlagt egne sårbare områder, og kun et fåtall hadde laget mål og strategier for klimatilpasning.

Når det gjelder arbeidsform, hadde bare 15 prosent av kommunene etablert noen form for intern tverrenhetlig organisering av arbeidet med klimatilpasning, og enda færre hadde erfaring med eksterne klimanettverk. Halvparten av kommunene hadde ikke satt i gang tiltak for klimatilpasning.

Kommunene anga at de største hindrene innen klimatilpasningsarbeidet var ressursmangel, hovedsakelig i form av folk og tid, mangel på kompetanse og dårlig forankring/fokus i egen kommune. Samtlige kommuner ønsket å delta i nettverket, og de ytret store forventninger.

En forutsetning for deltakelse var at arbeidet skal være nyttig og relevant, og at kommunene selv kan velge hvilke aktiviteter og prosjekter de ønsker å delta i.

Finner nye løsninger

Samarbeid i nettverk bringer sammen aktører som hver for seg ville ha håndtert klimatilpasningsarbeidet på en dårligere måte alene. Fellesskapet kan bidra til at deltakerne finner nye løsninger og arbeider mer målrettet. Nettverk gir en arena for felles oversetting av vitenskapelig kunnskap til konkret klimatilpasning i kommuner og organisasjoner.

Nettverk er også viktig for utvikling av veiledningsmateriale, for at brukerne skal utvikle eierskap til det, og for at det skal bli spredt og få betydning. Miljøpsykologisk forskning viser hvordan et klimanettverk kan eksponere for sosiale normer og holdninger til klimasaken, og vil derfor i større grad enn læring og lesing alene føre til holdningsendringer. Læring er dypere når folk engasjerer seg i hverandre og deler perspektiver og erfaringer. Hva andre mennesker man ønsker å ligne gjør, er en av de sterkeste påvirkningene på atferd.

I et nettverk utnytter man hvordan læring påvirkes av ønske om tilhørighet til en gruppe (sosial identitet). Hva man gjør for klima får oppmerksomhet, ros og anerkjennelse.

Læring i nettverk utnytter også andre sosiale strategier som har vist seg effektive for holdningsendring: Konkurranseaspektet – ønsket om å gjøre det bedre enn andre, ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, og inspirasjonen i historier om forbildeeksempler.

Mange små kommuner i Norge har aldri vært del av noe klimanettverk, og vil være en viktig gruppe å nå. Noen større bykommuner deltar i flere ulike nettverk, kanskje for mange for noen?

Det er viktig at kommunene vurderer hvilke nettverk de skal delta i, og hvor mange, slik at det ikke går ut over arbeidsoppgaver i egen kommune. Målet er at nettverkene som etableres skal være gjennomtenkte og spisset. For at fordelene ved nettverksarbeid skal kunne utnyttes til fulle, har det mye å si hvordan nettverket etableres, organiseres og driftes.

Nettverket bør ha fokus på politisk og administrativ forankring og konkrete planer for hvordan kunnskapen skal implementeres i deltakernes organisasjoner, i tillegg til å bidra med gode verktøy som kan lette arbeidet i egen kommune.

God samarbeidsform, viser forskning

Trondheim kommune samarbeider blant annet med forskere ved SINTEF Byggforsk og NTNU i forskningssenteret Klima 2050. Det er nylig utgitt en rapport der trekommunenettverk har blitt evaluert for å gi praktiske retningslinjer for organisering og etablering av nettverk for å lære klimatilpasning. Hvordan bør nettverk med mål om at kommuner skal lære klimatilpasning etableres og drives, slik at dette fører til at klimatilpasning skjer?

Resultatene viser at nettverk er en god arbeidsform som kan skape holdningsendring og påvirke til konkrete tiltak og strategier for klimatilpasning. Et nettverk som har klimatilpasning som hovedfokus, gir tilstrekkelig tid til innføring i klimatilpasning med omtrent fire samlinger over et år, med lekser mellom. Erfaringer viser at dette omfanget kan bidra til at klimatilpasning blir innlemmet i kommuneplaner og føre til konkrete tiltak.

Tidsaspektet blir framholdt som viktig. Modningstid mellom samlingene, leksene som gis i nettverket, samt arbeid med klimatilpasning mellom samlingene, har god læringseffekt.

Nettverket og ledelsen bør representere flere nivå; for eksempel kommuner, fylkeskommune, fylkesmann og/eller statlige direktorater. Dette gir legitimitet til nettverket, og viktig læring både oppover og nedover i systemet. Ikke minst er dette viktig for god forankring av deltakelse, både politisk og administrativt.

Det bør være (minst) to deltakere fra hver kommune/organisasjon (men ikke for mange). Mer enn én deltaker fra hver kommune gjør det lettere å ta kunnskapen videre i egen organisasjon. Det skaper også et felles fokus på klimatilpasning på tvers av avdelinger i kommunen, noe som kan danne grunnlag for en gruppe som jobber med klimatilpasning internt, på tvers i organisasjonen.

Deltakerne bør være fra ulike fagfelt og avdelinger for å sikre tverrfaglighet. Særlig relevante er etater for plan, byggesak, GIS, miljø og klima, eiendom, vei, vann og avløp, næring og landbruk. Både forvaltere og folk fra driftsenhetene er viktige å få med. Å ha deltakere med ulike typer ansvar gir forståelse for kompleksitet og helhet i klimatilpasningsarbeidet.

Deltakerne i nettverket må velges med omhu av kommunen. De må ha roller i organisasjonen som gjør at de kan påvirke og implementere kunnskap (leder eller koordinator). Deltakerne bør ha en personlighet som gjør at de kan inspirere andre og bidra til spredning av kunnskap.

Ledelsen av nettverksgruppa må skape trygghet for samarbeid og deling. Det er viktig at medlemmene likestilles, og at alle erfaringer – både suksesshistorier og utfordringer med klimatilpasning – verdsettes.

Lekser mellom samlingene må gis prioritet og involvere andre i egen kommune. Foredrag fra eksterne eksperter kan være nødvendig på noen felt, men å høre erfaringer fra klimatilpasning og utfordringer med dette fra de andre kommunene, er noe av det som verdsettes høyest. Dette bør gis fokus både i gruppearbeid og presentasjoner i plenum.

Forankring er viktig

Invitasjonen til å delta i nettverket må gå til politisk- og/eller administrativ ledelse for signering og valg av deltakere fra kommunen. Dette sikrer at ledelsen vet om nettverket og hvem som deltar. Invitasjon bør inneholde informasjon om hvordan kommunen bør velge ut deltakere, og hva som er viktig for at deltakerne kan forankre kunnskapen innad.

Det kan være aktuelt å invitere politisk ledelse til oppstartsmøte eller en del av første samling for å sikre at de har fått innblikk i temaet. Dette kan øke sjansen for at deltakerne blir gitt ressurser til arbeidet. Kommunen må oppmuntres til å gi deltakerne arenaer hvor de kan lære bort det de har lært i hjemkommunen, også til politikerne.

Tid til lekser fra nettverket må prioriteres, og må involvere flere ansatte i kommunen. Dette vil øke implementeringen av kunnskapen.

Rapporten viser verdien av å bruke tid på nettverksarbeid, men demonstrerer også at nettverk må være gjennomtenkte og godt planlagte for å oppnå læring som fører til konkrete endringer: Nettverk for å lære klimatilpasning. Hvorfor og hvordan.

Hele rapporten som samler erfaringer fra klimanettverk for kommuner kan lastes ned her.