Tugushan Alp (t.v.) har startet salatproduksjon i et tilfluktsrom under jorda i Molde med god hjelp av Jørn Heggertveit i Protomore Kunnskapspark AS. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Innvandrere trenger gründerstøtte

Kronikk. Innvandrere kan skape arbeidsplasser, men kommunene må ta inn over seg at gründerhjelpen må tilpasses behovene.
23.10 2018 08:32
Det trengs både holdningsendring og kompetanse-heving i møte med etablerere med innvandrer-bakgrunn.

Et økende antall innvandrere starter egen bedrift. Det har stor betydning for den det gjelder og for lokalsamfunnet, som er avhengig av god utvikling for at folk skal trives og bli boende.

På mindre steder bidrar innvandrere ikke bare til næringsutvikling, men også til optimisme og framtidshåp.

Mange innvandrere kommer fra en kultur der det er lav terskel for gründervirksomhet. Svak tilknytning til arbeidsmarkedet, arbeidsledighet og dårlig personlig økonomi motiverer mange til å starte egen bedrift. Noen har et mål om å sysselsette seg selv, andre har ambisjoner om vekst og fortjeneste.

Usikkerhet om inntekten, manglende kompetanse på å drive bedrift og tilgang på kapital er ofte barrierer for alle etablerere, uansett bakgrunn.

For innvandrere kan det være ekstra vanskelig fordi de ikke kjenner lover og regler, ikke får godkjent utdanning, har språkproblemer og kun har nettverk med andre innvandrere.

Mangel på kunnskap om lokale næringsforeninger, næringsselskaper og de gode hjelperne kan også være en stor barriere.

Næringsutviklere i hele landet opplever at mangfoldet utfordrer deres kompetanse og arbeidsmåter. Det gjøres mye godt arbeid, men det er fortsatt mange kommuner som ikke tar inn over seg at de må justere virkemidler og arbeidsmåter – slik at innvandrere med etableringsplaner får den støtten de trenger.

I tillegg til arbeidskraftbehov er det viktig å være åpen for at innvandrere kan bidra til nytenking innenfor hele verdikjeden.

Salatgründeren Tugushan Alp mener at framtida er urbant landbruk. Han har tidligere dyrket grønnsaker i rundkjøringer i Istanbul. Nå har han ved god hjelp og støtte fra næringsrådgiveren ved Protomore Kunnskapspark og andre gode hjelpere klart å etablere salatproduksjon i et tilfluktsrom under jorda i Molde.

Hva kan så gjøres for å bistå innvandrere som vil bli gründere?

En åpen dør inn til næringsapparatet er viktig for alle. Etablerere med innvandrerbakgrunn finner sjelden fram uten at noen viser vei. Hjelp til å komme i kontakt og rekruttering til etablererkurs skjer gjerne i tett samarbeid med flyktningtjenesten og voksenopplæringen.

Alle etablerere har behov for å bli tatt på alvor og møtt med respekt. Erfaringer viser at det trengs både holdningsendring og kompetanseheving i møte med etablerere med innvandrerbakgrunn.

Etablereropplæring bør skje i flere faser og over tid. Det er ofte nødvendig med egne kurs for innvandrere i starten. Kombinasjon av språkopplæring og etablereropplæring kan føre til raskere utvikling i det norske språket. Så må folk så raskt som mulig fases inn i den ordinære etablereropplæringen.

Mentorordninger korter ned veien til å bli inkludert og har svært god effekt på jobb, karriere og gründermuligheter. Å få hjelp til å kople på nettverk og kompetanse kan ha avgjørende betydning for etablereren.

Lokalsamfunnet kan være en viktig ressurs i etableringsprosessen. Opplevelsen av å bli anerkjent og inkludert, og at lokalsamfunnet har tro på og gir støtte til realisering av gründerdrømmen kan være avgjørende. Innvandrere som knytter sosiale bånd til lokalbefolkningen når de kommer til et nytt sted, kan klare å starte egen virksomhet selv om de har begrensede norskkunnskaper.

Det finnes flere eksempler på ressurser innvandrere kan benytte, som IMDis tilskuddsordning til etablererveiledning for innvandrere, og hvor kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter kan søke.

Metodene til Ungt Entreprenørskap (UE) kan brukes for å øke kunnskapen og forståelse for det å etablere bedrift. Flere fylker har erfaring med å bruke verktøyene til UE i kommunens introduksjonsordning.

Gründere som er registrert som brukere hos Nav kan søke om å beholde dagpenger eller arbeidsavklaringspenger en periode mens selskapet blir etablert. Arbeidstreningsplass hos en annen bedrift kan også inngå som en del av tilretteleggingen i etableringsfasen.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping er et nasjonalt kompetansesenter innen entreprenørskap blant innvandrere. Senteret tilbyr kompetanse til kommuner og fylkeskommuner, og er i ferd med å utvikle digitale verktøy som kan hjelpe etablerere med innvandrerbakgrunn.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.