Illustrasjon: Sven Tveit

Men statskassen var ikke tom

Kronikk. Stortinget vil gi kommunene mange milliarder kroner ekstra i høst. Ap tenker annerledes enn Høyre om økonomisk ansvarlighet.
5.10 2018 08:09
Løftene til kommunene denne høsten skal åpenbart finansieres med skatteøkninger.

Mandag legger regjeringen fram forslaget til statsbudsjett for neste år, og kommunene vil få vite hvor store overføringene blir neste år.

I år kan de være sikre på at beløpet kommer til å vokse utover høsten. Det har vært overveiende sannsynlig lenge, men helt sikkert etter Aps landsstyremøte for drøye to uker siden. Der fortalte Jonas Gahr Støre at de vil gå inn for å gi 3–4 milliarder kroner mer til kommunene enn det regjeringen gir.

Ettersom han ikke kjenner til regjeringens budsjettopplegg, er det trolig opplegget i kommuneproposisjonen fra i vår som gjelder som sammenlikningsgrunnlag.

Om det i budsjettet skulle være mer penger enn antatt fra i vår, har Støre likevel bundet seg fast til masten. Det blir 3–4 milliarder mer – uansett hva regjeringen foreslår. Sp og SV kommer garantert til å følge, eller å forsøke å plusse på enda mer.

KrF, som står foran noen nervepirrende uker om politisk linjevalg, vil også følge opp. KrF er i direkte konkurranse med Ap og Sp om å være kommune- og distriktsparti, og partiet kommer enten til å presse dagens regjering til påplussinger, eller å bli med i en Ap-styrt regjering som gir minst så mye som Støre allerede har lovet.

Foran et kommunevalgår er det ganske vanlig at partiene bruker den foregående budsjetthøsten til å vise at de vil satse mer på velferd i kommunene. Det spesielle denne gangen er Jonas Gahr Støres begrunnelse. Han nærmest avfeier regjeringens påstand om at vi nå går inn i en tid der det blir mangel på penger. Tiden for store velferdsreformer er slett ikke over, sa Ap-lederen til sitt eget landsstyre. Han oppfordret sitt eget parti til å diskutere både heldagsskole, gratis aktivitetsskole for alle barn og en ekstra ferieuke til familier som har barn mellom fire og 16 år.

Forskjellen på å lufte forslag og å gå inn for dem er stor, og Ap-lederens tale til landsstyremøtet er ikke forpliktende. Om han blir statsminister denne høsten, kommer han til å måtte forholde seg til en finansminister som helt sikkert er enig i alle de finansielle bekymringene som dagens regjering luftet i perspektivmeldingen som kom for halvannet år siden. De dreide seg kort sagt om at vi i 2030 må jobbe mer enn i dag for å opprettholde dagens velferdsnivå.

Det er denne perspektivmeldingen som er bakgrunnen for at Erna Solberg under Arendalsuka ble tolket som om hun vil utvide arbeidsuken, og at Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen har sagt at tiden for de store velferdsreformer er over.

Alt tyder på at Aps ledelse også i utgangspunktet deler regjeringens og Finansdepartementets finansielle bekymringer, men Støres retorikk tyder på at han ikke vil bli fange av disse bekymringene. Han vil rett og slett omdefinere begrepet «økonomisk ansvarlig» – noe som var tydelig i annonseringen av at kommunene skal få mer penger. Dette er «nytt, dyrt og ansvarlig», fastslo Ap-lederen, før han la til at slike satsinger er en god investering av fellesskapets penger.

Løftene til kommunene denne høsten skal åpenbart finansieres med skatteøkninger. Den viktigste grunnen til at Ap kan love mer enn regjeringspartiene, er at de ønsker å øke formuesskatten og skjerpe skatten for de med høyest inntekter.

Frem til nå har det imidlertid vært klare grenser for hvor mye Ap har ønsket å øke skattene. I hele den rødgrønne regjeringsperioden var det Jens Stoltenbergs devise om ikke å øke skattene utover 2005-nivå som gjaldt.

I fjor gikk Ap til valg på å reversere de blåblås skattelettelser, men partiet ville ikke reversere alt. Dette var i tråd med de siste tiårenes Ap-tenkning om at det er klare grenser for hva middelklassen vil godta av skatter. Det har vært avgjørende for partiet at man har en velferdsstat som er så effektiv, begrenset og billig for skattebetalerne at de aller fleste slutter opp om den. Dersom en økende del av borgerne føler at den offentlige velferden blir for dyr eller dårlig, vil de stemme for å demontere den.

Aps tradisjonelle tankegang er alltid blitt kritisert fra den politiske venstresiden. Resultatet har jo vært at man ikke har kunnet satse så mye på offentlig velferd som nødvendig – sett fra et venstresideståsted.

Ap er også blitt likere Høyre ved at partiet har sluttet seg til tenkningen om at velferdsstaten ikke må bli altfor stor.

Frem til nå. Det nye budskapet fra Aps ledelse er ikke bare at den offentlig finansierte velferdsstaten skal bli større, men at vi også har penger nok til å satse. Jonas Gahr Støre er blitt tydelig på at mer penger til ordninger som kan gi «mer fellesskap», ikke er en kostnad, men en investering. Slik snakker venstresidepolitikere.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!