Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

For å få et godt skolemiljø, må du følge med

Elevundersøkelsen for 2018 viste en liten nedgang i mobbetallene. Det er bra, men vi må ikke si oss fornøyd. Det er fortsatt for mange barn som blir mobbet, og som opplever en skoledag som er uutholdelig.

Mange elever forteller oss at de er usikre på hvem de kan kontakte om de ikke har det bra.

«Jeg er en jente på 11 år og har blitt mobbet i seks år og jeg orker ikke mer jeg har bare lyst til og død da blir jeg kvitt all smerten jeg har inni meg!

Jente (11)»

Sitatet over er ett av mange eksempler på meldinger Barneombudet får fra barn og unge. Barna forteller oss om mobbing som ikke stopper, og at de ikke vet hvor de skal få hjelp. Dette må vi ta på alvor.

 Jeg er glad for at vi har fått den nye aktivitetsplikten, der skolen skal sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen. Mange skoleeiere og skoler har endret praksis og jobber systematisk med å oppfylle kravene i aktivitetsplikten.

Dessverre er det likevel elever som ikke får oppfylt rettighetene sine og ikke får den hjelpen de trenger.

 «På skolen er det veldig dårlig miljø og jeg og vennene mine blir mobba av folk som prøver å tøffe seg. Jeg har sagt ifra flere ganger til lærerne der og de har tatt diskusjoner og de sluttet en liten periode helt til de starter det på nytt igjen. Dette har vart i flere år og jeg er lei av det.

Gutt (13)»

Gutten er langt fra alene om opplevelsen sin. Elevundersøkelsen 2018 viste at det fortsatt er mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. 37 prosent av dem som blir mobbet, sier skolen ikke visste om det, 16 prosent sier skolen visste om det, men ikke gjorde noe, og 17 prosent sier skolen gjorde noe, men at det ikke hjalp. Dette er alvorlige tall som både skoleeiere og skoler må gripe fatt i.

For at elever skal ha trygge og gode skolemiljø, er det nødvendig at skolene kjenner til mobbingen, og at de vet at tiltakene som settes inn, hjelper. Opplæringsloven stiller krav til at alle ansatte på skolen har plikt til å følge med på om elevene har det trygt og godt.

Barneombudets gjennomgang av saker som ble meldt fra elever og foreldre til fylkesmennene høsten 2017, viser at det kan være usikkerhet hos skolene om hva plikten til å følge med innebærer. Skoleeier må sørge for at alle skoler vet hva denne plikten innebærer, og at de har et system for å følge den opp.

Å følge med handler om å fange opp om det er ting i skolemiljøet som ikke er bra, blant annet gjennom observasjon, tilsyn med elevene og samtaler.

Følge med-plikten krever også at skolene, og den enkelte ansatte, har en skjerpet plikt til å følge med på elever som er særskilt sårbare. Vår gjennomgang tydet på at mange elever som er særskilt sårbare, ikke ble fanget opp, og at de ikke fikk den hjelpen de trengte.

Skoleeiere og skolene bør diskutere hva vil det si at en elev er særskilt sårbar, og om de er gode nok til å fange opp disse elevene. Skolen må vite hvilke av elevene det gjelder og følge med på hvordan disse elevene har det. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at skolen har gode rutiner på dette.

Skolens aktivitetsplikt gjelder også når elevene forteller at de ikke har det bra. Mange elever forteller oss at de er usikre på hvem de kan kontakte om de ikke har det bra. Skolen må derfor gi god informasjon til elevene om rettighetene deres, og at de bør fortelle det til en voksen på skolen som de stoler på. Den voksne skal sørge for at eleven får hjelp.

Jeg vil understreke at det er viktig at skolen har en kultur hvor det er trygt for elever å fortelle at de ikke har det bra. Elevene må oppleve at de blir tatt på alvor av den voksne, og at det å si fra ikke er «sladring».

Om elevene opplever at det er en stor risiko å fortelle noen, eller at de ikke tror det nytter – da vil ikke eleven si fra.

 «Jeg går ofte alene i friminuttene. Når noen spør om jeg vil være med sier jeg ja, men jeg ender alltid opp alene igjen. Jeg er ikke så glad i å sitte på vennebenken. Tenk om ingen spør om jeg vil være med.

Jente (11)»

Skolene har etter Grunnloven, barnekonvensjon og opplæringsloven en forpliktelse til å høre hva elevene mener. Jeg har merket meg at mange skoleeiere og skoler jobber for å bli bedre på dette. Det er bra. Samtidig kan det være at elevene ikke blir lyttet til i en travel hverdag. Mange ganger kan elevene, som jenta i sitatet over, fortelle oss at tiltakene våre ikke fungerer.

Ved å lytte til elevene kan vi finne gode løsninger sammen. Min oppfordring er derfor: Vær en skole som jobber aktivt med elevene, både i arbeidet med å skape trygge skolemiljø og i å forebygge og håndtere mobbing. Lykke til i arbeidet!