Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Bra for mennesker – bra for miljøet

Oslos innbyggere har nå lavest klimautslipp av alle storbyene i Norge. Men vi er ikke i mål. Vi skal til null utslipp. Flere kommuner bør sette seg samme mål og innføre klimabudsjett.

Hovedstaden har nå lavest klimautslipp per innbygger av alle storbyene.

Jeg ble født i 1987 – året da Gro Harlem Brundtland la fram rapporten «vår felles framtid» for FN. Siden har norske utslipp økt, spesielt i oljesektoren og transportsektoren. Det har vært 32 tapte år i klimapolitikken, der mantraet har vært at klimakrisen er noe som skal løses av noen andre, et annet sted eller til en annen tid.

Miljødirektoratet la for kort tid siden fram ny og forbedret klimastatistikk. Den gir antydning til håp. Den viser at vi i Oslo på bare to år har kuttet klimautslippene med nesten 16 prosent. Nesten fem ganger raskere enn regjeringen (de kuttet kun 3 prosent i samme periode).

Til dette vil jeg si: Tusen takk til alle Oslo-folk! Takk til folk og næringsliv i Oslo som hver dag bidrar til å gjøre Oslo til en bedre og grønnere by med lavere utslipp. I Oslo reiser rekordmange med kollektiv, sykkel eller elbil, bylufta er renere enn på lenge og nå går klimautslippene kraftig ned.

Hovedstaden har nå faktisk lavest klimautslipp per innbygger av alle storbyene. Bergen, som også har kuttet mye utslipp, har nesten dobbelt så store utslipp per innbygger, mye grunnet forurensende sjøfart.

Men vi gir oss ikke der. Vår ambisjon er at Oslo skal bli verdens første utslippsfrie hovedstad, på bare elleve år. Bergen er eneste storby i Norge med et tilsvarende mål. Det er fantastisk at Norges to største byer har så høye klimaambisjoner, og at vi kan konkurrere om å komme først til null.

Globalt står byene for 70 prosent av verdens klimautslipp. De er derfor helt sentrale for å løse klimautfordringene. Spesielt gledelig er det derfor at utslippene fra veitrafikk nå går ned, ikke bare i Oslo, men i nesten alle Norges storbyer. Generelt ser vi nå en tendens til at byene tar klimaledelsen, mens regjeringen sakker akterut. Men, selvsagt takk også til regjeringen for å støtte opp under en elbil-politikk som kutter utslipp fra veitrafikken.

Dessverre svikter regjeringen der det teller mest. Selv om Norge allerede eksporterer nesten en halv milliard tonn CO₂ hvert år fra olje og gass, lyste regjeringen for kort tid siden ut 90 nye oljefelt. Regjeringen Solberg vil åpne over 100 km motorvei bare i år, og legger opp til fortsatt kraftig vekst i flytrafikken.

Tallenes tale er klar: Mens Sverige og Danmark har kuttet over ¼ av sine utslipp siden 1990, har norske utslipp økt. En nordmann har på landsbasis nesten dobbelt så høye klimautslipp som en svenske. Selv med vannkraft i strømnettet, er vi ett av verdens verstingland når det kommer til klimahandling.

Oslo derimot er kåret til hele Europas miljøhovedstad. Og i 2017 ble vi den første storbyen i verden til vedta et årlig klimabudsjett. Klimabudsjettet styres av finansbyråden og er en del av de årlige budsjettforhandlingene. Det politiske styringssystemet som er på plass gjør at bystyret bare kan vedta budsjettplaner som vil gi klimakutt i samsvar vår klimastrategi. Dermed får alltid byens klimamål førsteprioritet og det sikrer at alle virksomheter i kommunen må følge klimamålene.

Regjeringen har flere ganger avvist å lage et slikt budsjett. I stedet har de nå planlagt et motsatt regnskap. Nylig fikk klimafornekteren Carl I. Hagen (Frp) overtalt finansminister Siv Jensen (Frp) til å regne på kostnadene av alle norske klimatiltak. Dette er feil fokus. Jo lenger vi venter, desto større blir kostnadene og desto bråere blir omstillingen.

Derfor venter i ikke i Oslo. Vi gjennomfører nå den største utbyggingen av kollektivtilbudet siden T-banen ble bygget etter krigen. Byen har fått flere avganger og mer kapasitet på buss, T-bane og trikk. Vi gir også elbilene kraftig rabatt i bomringen, gratis parkering på kommunale p-plasser og ikke minst støtte til installasjon av ladere. I denne bystyreperioden har vi også tidoblet tempoet i sykkelveiutbyggingen. Oslo har fått 34 km med ny sykkelvei siden 2015, og skal bygge ytterligere 26 km i 2019.

Resultatene taler for seg selv. Rekordmange reiser nå kollektivt, kjører elbil eller sykler, også på vinterstid. Og vi har den høyeste andelen gående i landet. Samtidig som biltrafikken i Oslo går ned blir skoleveiene tryggere, og Oslo-folk puster nå renere byluft enn på lenge.

Vi er nå også hele verdens elbilhovedstad. I mars var hele 8 av 10 nye biler solgt i Oslo elektriske. Bare en kommune i landet har større andel kommunale elbiler enn oss i Oslo: Overhalla i Nord-Trøndelag, og de har samme ambisjon som oss: 100 % elbiler i 2020. Jeg sier bare: Hurra for Overhalla!

En god kommune for fremtiden, er også bedre kommune å bo allerede nå i dag. Derfor har jeg aldri vært så optimistisk på miljøets vegne som nå. Jeg vil derfor utfordre flere kommuner og byer Norge til å slenge seg på i klimakonkurransen. Klart vi kan løse klimakrisen! Sammen.